Jul 28, 2007
http://www.salongxtend.no/salongxtend/index.htm
sjekk ut http://www.salongxtend.no/salongxtend/index.htm beste frisøren jeg vet om! her kan du både forkorte og forlenge, eller kjøpe en parykk. de har klær og smykker. helt fntastisk sted! prøv det ut, kirkegt 1o.
Jul 19, 2007
Bolivia
som noen av dere vet, så drar jeg til Bolivia i september. Jeg skal være der i 4 måneder og jobbe med barn! jeg er ikke helt sikker på mine oppgaver enda, men det vil nok være en del av det samme som act now studentene gjør. jeg fikk praksisplass der fordi Johan, som var her i Norge i to år, har hjulpet meg med å få dette til! en stor takk til deg Johan!!
tenkte noen av dere kanskje var int i å lese litt om det jeg skal, så for dere som vil, er det bare å lese vider:)
BOLIVIA
Bolivia ligger i hjertet av Sør-Amerika. Landet mangler kystlinje, men kan derimot skilte med å ha verdens høyest beliggende innsjø, Titicaca. Riktignok deler de denne med Peru, men i følge bolivianerne har nabolandet fått caca-delen (Caca er spansk og betyr møkk.). I tillegg til Titicaca og høye fjell kan landet også skilte med regnskog og verdens største saltørken.
Til tross for at Bolivia er fattig på materielle goder er de rike på kultur og historie. Av befolkningen på drøye åtte millioner, er hele femtifem prosent urbefolkning, henholdsvis quechua og aymara indianere. Dette er med på å gjøre store strutteskjørt og bowlerhatter til et dagligdags syn i Bolivias gater. Dessverre er også gatebarn et vanlig syn i gatene i Bolivia. Det er anslått at om lag 800 000 barn, nærmere ti prosent av landets befolkning, lever på gata eller i sterkt risikoutsatte situasjoner.
Alalay
Alalay er en boliviansk organisasjon som jobber for og med gatebarn, og som har som mål å føre dem tilbake til samfunnet. Organisasjonens grunnlegger, Claudia Gonzales, har gått fra å starte med to tomme hender til i dag å huse over fire hundre barn.
Arbeidet i organisasjonen er delt opp i tre faser. Første fase består av det oppsøkende arbeidet som skjer på gatene. Flere kvelder i uken er det ansatte fra Alalay som tar med seg en fotball og litt mat for å treffe barna som lever på gata. Møtene skjer på faste steder, og barna vet at her kan de komme for å få litt mat og noen å snakke med. De blir dessuten invitert til å være med til den andre fasen.
Den andre fasen består av mottakshus som ligger i byen. Mottakshusene opererer med åpne dører, og her kan alle som trenger å komme seg litt bort få komme. Håpet er jo selvsagt at alle skal velge å bli, men for mange blir Alalay kun et midlertidig pusterom. For dem som velger å bli, begynner her en lang prosess for å legge av seg fakter og vaner fra et liv på gata. Opplegget er organisert som en stige, der barna må ta et skritt av gangen. Ofte er det to skritt frem og ett tilbake, noe som er med på å gjøre denne prosessen tidkrevende, og det tar minst et år å fullføre denne fasen for å komme videre til den tredje og siste fasen.
Den tredje fasen består av en barnelandsby som ligger utenfor byen, og her begynner det vanlige livet. Ungene bor i hus fordelt etter alder og kjønn, og alle har daglige oppgaver som vasking og matlaging. Alalay har dessuten vært svært aktive i oppbyggingen av en skole i nabolandsbyen, og her går flertallet av de minste ungene. De eldste får alle yrkesfaglige utdannelser, og deretter hjelp til å finne en jobb så de kan legge seg opp litt penger før de i 18-årsalderen flytter for seg selv.
Etter at ungene flytter fra programmet fortsetter de å få oppfølging. Alalay er en familie der ingen blir glemt, og der alle ungene kaller Claudia for mamma. Det er en organisasjon basert på kjærlighet og omsorg.
Alalay har arbeid i de to største byene i Bolivia; La Paz og Santa Cruz, og Strømmestiftelsen skal i skoleåret 2005/2006 sende act-nowere til begge disse prosjektene.
La Paz er verdens høyest beliggende hovedstad med sine 3600 meter over havet. Rent formelt er det vel ikke helt riktig å kalle La Paz Bolivias hovedstad, men det er nå her regjeringssete og den styrende makten befinner seg. Det er også her du finner det som nærmest må være verdens høyeste tetthet av skopussere.
Santa Cruz er den største byen i Bolivia. Byen ligger i lavlandet og det varme og fuktige klimaet her har løftet indianerkvinnenes skjørtekant til over kneet. I tillegg til skjørtelengden er også den fullstendige mangelen på s-er i språket et sikkert tegn på at du er i Santa Cruz.
De frivilliges arbeid foregår i hovedsak i barnelandsbyene i disse to byene. I tillegg til å spise alle måltidene med barna er man også med på alle de andre daglige rutinene fra vekking om morgenen til tannpuss om kvelden. Ellers hjelper de frivillige til med å følge unger til legen og ellers alle andre ting det trenges et par ekstra hender til. Men den viktigste jobben er rett og slett å være en venn for ungene, å være der dersom de trenger noen å snakke med, eller å klatre på. (alt i kursivt er hentet fra http://www.hald.no/act_now/praksisplasser_bolivia.htm )
tenkte noen av dere kanskje var int i å lese litt om det jeg skal, så for dere som vil, er det bare å lese vider:)
BOLIVIA
Bolivia ligger i hjertet av Sør-Amerika. Landet mangler kystlinje, men kan derimot skilte med å ha verdens høyest beliggende innsjø, Titicaca. Riktignok deler de denne med Peru, men i følge bolivianerne har nabolandet fått caca-delen (Caca er spansk og betyr møkk.). I tillegg til Titicaca og høye fjell kan landet også skilte med regnskog og verdens største saltørken.
Til tross for at Bolivia er fattig på materielle goder er de rike på kultur og historie. Av befolkningen på drøye åtte millioner, er hele femtifem prosent urbefolkning, henholdsvis quechua og aymara indianere. Dette er med på å gjøre store strutteskjørt og bowlerhatter til et dagligdags syn i Bolivias gater. Dessverre er også gatebarn et vanlig syn i gatene i Bolivia. Det er anslått at om lag 800 000 barn, nærmere ti prosent av landets befolkning, lever på gata eller i sterkt risikoutsatte situasjoner.
Alalay
Alalay er en boliviansk organisasjon som jobber for og med gatebarn, og som har som mål å føre dem tilbake til samfunnet. Organisasjonens grunnlegger, Claudia Gonzales, har gått fra å starte med to tomme hender til i dag å huse over fire hundre barn.
Arbeidet i organisasjonen er delt opp i tre faser. Første fase består av det oppsøkende arbeidet som skjer på gatene. Flere kvelder i uken er det ansatte fra Alalay som tar med seg en fotball og litt mat for å treffe barna som lever på gata. Møtene skjer på faste steder, og barna vet at her kan de komme for å få litt mat og noen å snakke med. De blir dessuten invitert til å være med til den andre fasen.
Den andre fasen består av mottakshus som ligger i byen. Mottakshusene opererer med åpne dører, og her kan alle som trenger å komme seg litt bort få komme. Håpet er jo selvsagt at alle skal velge å bli, men for mange blir Alalay kun et midlertidig pusterom. For dem som velger å bli, begynner her en lang prosess for å legge av seg fakter og vaner fra et liv på gata. Opplegget er organisert som en stige, der barna må ta et skritt av gangen. Ofte er det to skritt frem og ett tilbake, noe som er med på å gjøre denne prosessen tidkrevende, og det tar minst et år å fullføre denne fasen for å komme videre til den tredje og siste fasen.
Den tredje fasen består av en barnelandsby som ligger utenfor byen, og her begynner det vanlige livet. Ungene bor i hus fordelt etter alder og kjønn, og alle har daglige oppgaver som vasking og matlaging. Alalay har dessuten vært svært aktive i oppbyggingen av en skole i nabolandsbyen, og her går flertallet av de minste ungene. De eldste får alle yrkesfaglige utdannelser, og deretter hjelp til å finne en jobb så de kan legge seg opp litt penger før de i 18-årsalderen flytter for seg selv.
Etter at ungene flytter fra programmet fortsetter de å få oppfølging. Alalay er en familie der ingen blir glemt, og der alle ungene kaller Claudia for mamma. Det er en organisasjon basert på kjærlighet og omsorg.
Alalay har arbeid i de to største byene i Bolivia; La Paz og Santa Cruz, og Strømmestiftelsen skal i skoleåret 2005/2006 sende act-nowere til begge disse prosjektene.
La Paz er verdens høyest beliggende hovedstad med sine 3600 meter over havet. Rent formelt er det vel ikke helt riktig å kalle La Paz Bolivias hovedstad, men det er nå her regjeringssete og den styrende makten befinner seg. Det er også her du finner det som nærmest må være verdens høyeste tetthet av skopussere.
Santa Cruz er den største byen i Bolivia. Byen ligger i lavlandet og det varme og fuktige klimaet her har løftet indianerkvinnenes skjørtekant til over kneet. I tillegg til skjørtelengden er også den fullstendige mangelen på s-er i språket et sikkert tegn på at du er i Santa Cruz.
De frivilliges arbeid foregår i hovedsak i barnelandsbyene i disse to byene. I tillegg til å spise alle måltidene med barna er man også med på alle de andre daglige rutinene fra vekking om morgenen til tannpuss om kvelden. Ellers hjelper de frivillige til med å følge unger til legen og ellers alle andre ting det trenges et par ekstra hender til. Men den viktigste jobben er rett og slett å være en venn for ungene, å være der dersom de trenger noen å snakke med, eller å klatre på. (alt i kursivt er hentet fra http://www.hald.no/act_now/praksisplasser_bolivia.htm )
Subscribe to:
Posts (Atom)
