ja, da var jeg på an igjen.
Sitter i ecuador hvor jeg skal tilbringe ca 3 uker, jul og nytt år i et nytt år, som jeg syns virker overraskende positivt på meg.
Heldigvis ingen problemer med høydeforskjellen, så da håper jeg på en fantatsisk tid her i Ecuador og en bra overgang til det nye året. Planene er ”ekavtor”, regnskog, jungle og strand… og vistnok bli med på en chiva… hva enn nå det er??
Hvorfor er jeg i Ecuador, jo fordi dete r en ny rund emd CISV. Lovte megs elv at jeg skulle ta en pause fra CISV turer. Men da jeg ble spurt om å ta over denne delgasjonen, så klarte jeg ikke å si nei. Så her er jeg… i Ecuador
Før jeg kom hit var jeg så heldig å få være på en båt. En båt som tok meg fra Oslo til københavn.
Det var utrolig interessant, og en opplevelsesrik tur. Og det at jeg som bonus i tillegg hadde med meg en super kompis, var jo supert.
Det hele begynte med oslo by nigth, sammen med gode venner, før vi på lørdag formiddag dro i Operaen, for å se et Tv” program, som skulle lages i forhold til klimaseilaset.
Så var det ombordstigning på DFDS båt til Køben. Med seminarer om ”how to adapt to the climate changes, and how does the climate changes effect the 3.world countries.
Erik Solheim, forklarte gave også et godt eksempel på hvor godt man kan se forskjellen mellooom eurpeiske land sine problemer og utviklingsland. Det at vannet stiger, er noe som påvirker mange land. Foreksempel Nederland og Guyana. Men Nederland har penger til å fiske problemt lett, mens Dyniea ikke har penger.
I tillegg da vi hadde en fantatsisk julemiddag på båten, syns jeg mennen foran meg ligent utrolig mye på Jan Egeland. Og det ligent faktisk 100 prosent, en fornøyd Simi, gikk bort til ham og sa hei, og fikk tatt ham i hånda. Supert øyeblikk.
Søndag morgen seilte vi inn til København, mens vi sto på dekk, og sang en klimasang, det var en utrolig spesiell og følelsesladet morgen. Og om bord kom Erik Solheim, en represnetant fra klima toppmøtet og de mottokk våre underskrifter.
Seilaset som var arrangert gjennom et samarbeid mellom ”kirkens nødhjelp” og ”fremtiden i våre hender” ble fantastisk opplevelse, og jeg føler meg så beæret over at jeg fikk bli med.
Og husk, det er fremtiden vår det gjelder. Det er opp til oss og tenke på klimaet vårt. Vi må tneke på løsninger til denne store utfrodringen. Og vi må ta tak i dette. Vi må hjelpe dem som ikke har muligheten til å få i stand løsninger på klimakrisen, på grunn av økonomisk motgang.
Og vi må huske at vi er begynnelsen på fremtiden. Tenk på det enste gang du setter deg i bilen, på flyet, bruker plastkopper..
Tenk på miljøet og tenk på barna våre. Tenk på vi legger veien, og nå må vi legge en ren vei. Som gjør at mange kan gå den videre
Og husk, at selv om du ikke merker så mye til klimakrisen, og kanskje syns det er fantatsik at sommeren er lengre og varmere, så forestill deg et Norge uten snø, et land hvor tradisjoner som involverer vinteren forsvinner. Ingen snø, ingen skigåing, ingen lusekofte, ingen hyttetur på fjellet med varm kakkao, etter at du har vært i slaombakken, og kanskje laget engler i snøen.
