Prayer

Heavenly Father,
We earnestly pray for all the people living and working in the land of the Holy One.
We long for peace and understaning so that all the people can feel free and secure.
Help all of us strive to build bridges of reconciliation and love, instead of walls of separation, which only creates fear and insecurity in the hearts and minds of everyone.
We pray that those in authority will use their positions wisely, fairly, and we ask that you touch their hearts to understand the suffering and destruction selfish decisions create.
This we ask in the name of Jesus.
Amen.

From Peace Day Celebration 2008, Beit Sahour

Nahlas historie

Dette er en gjenfortelling av hva som skjedde med Nahla i september. Nahla bor i Asira.

Det er tidlig morgen og Nahla er ute i hagen sin for å plukke litt fersk maramia. Hun ser opp mot bosettingen, som ikke ligger mer enn 100 meter unna. Plutselig ser hun hvitkledde menn komme mot henne. Og hun skjønner at det er bosettere som er på vei mot henne. Hun løper inn i huset sitt igjen, sjekker at alle barna er inne i huset, før hun lukker og låser døren. Hun lukker også alle vinduene. Hun ringer mannen sin, og forteller han ham at det er bosettere på vei for å angripe igjen.
Bosetterne er nå utenfor huset hennes. Hun ser ut av vinduet og ser dem rive opp plantene hennes, og øde legge den nye palmen hennes. De begynner å hive stein på huset. Hun finner frem videokameraet for å filme bosetterne. Hun åpner vinduet så vidt for å kunne filme hendelsen. Det er nå settlere på alle sider av huset hennes. Hun hører dem hamre på døren og vinduer. Huset er dekket med jerngitter foran alle vinduer og dører. For at familien skal kunne føle seg trygge.
En av bosetterne ser Nahla og kameraet. Han blir utrolig sinna og kommer løpende mot vinduet. Nahla blir redd og lukker vinduet. Hun hører ham hive stein og rive i jerngitteret. Det blir stille og hun åpner vinduet for å ta inn kameraet. Da hun ikke vil gjøre bosetteren mer sinna. Hun tenker på sine barns sikkerhet. Idet hun åpner vinduet sprayer bosettere inn en slags spray. Det kommer på hånden hennes og hun kjenner at hånden blir varm og det føles som om den skal begynne å brenne. Hun løper bort til vasken for å slå på vannet, men hun skrur og skrur på vannkranen… men det kommer ikke noe vann ut. Bosetteren har kuttet vannet. Hun kjenner at hun får problemer med å puste. Og hun snur seg om og oppdager at barna hennes også har problemer med å puste. De legger seg ned på golvet og prøver å puste gjennom et tørkle. De kan ikke åpne døren for da kan bosetterne komme seg inn i huset. Det går en stund, og ungene begynner å bli gule i fjeset. Et av barna hennes brekker seg og blir bevisstløs. Nahla prøver å riste i henne.. men får ikke kontakt. En stund tror hun at jenta hennes er død. Hun reiser seg og prøver å få noen dråper ut av krana, for å putte in i munnen til barnet. Hun ser ut av vinduet og ser at soldatene er på vei. Hun løper mot døren og åpner den, for å få frisk luft inn.
Noen minutter senere kommer en soldat til huset hennes. Han sier at hun må lukke døren. Det er oppført portforbud. Og alle må være inne i husene sine. Nahla prøver å forklare at de ikke kan puste inne, og at de må få lov til å ha døren oppe. Men soldaten forstår ikke arabisk. Og når Nahla prøver å forklare på engelsk blir døren fysisk lukket av soldatene.
Soldatene forlater forsiden av huset, og Nahla kan igjen åpne døren på gløtt. Hun får gitt jenta si litt frisk luft, og etter en stund får hun liv i jenta. Hun priser herren for at barnet hennes er i live. Bosetteren angriper fortsatt baksiden av huset. Hun ser sin bror og familie komme mot huset. Broren sier på hebraisk til soldatene at de må få bosetterne til å forlate huset. Soldatene blir sinna, og sier at alle må være inne i husene sine, og skriker til dem. Kom dere inn i huset.
Igjen er de innestengt i huste som fortsatt er fult av gass. Hun hører sønnen brøle fra et av rommene . Hun går inn til ham. Han er så fortvilet og redd at han skriker av full hals. Han vil ut å ta dem som nesten drepte søsteren hans.
En soldat hører skrikene og kommer for å høre hva som skjer. De åpner døren fult, og kjenner for første gang den friske luften komme helt inn i huset. Hun ser at det er en DCO soldat, og hun forteller han hva som har skjedd og viser ham vinduet hvor sprayen kom gjennom. Soldaten lukter på ”vinduet” og begynner å hoste og gispe etter luft. Han sier at de kan ha døren oppe, men må holde seg innendørs for deres egen sikkerhet.
Før han går sier han til Nahla, bosetterne her oppfører seg som dyr, stakkars dere.
-Han forlater Nahla og familien hennes.
Når jeg møter henne dagen etterpå, er barna fortsatt litt slappe og de har hodepine. Nahla er i gang med å vaske opp etter gårsdagens hendelser, og prøver å lufte ut restene av gassen. Hun ser sliten og bekymret ut. Vi setter oss ned og begynner å fortelle meg historien som du just har lest.

.....en liten oppdiktet fortelling......

En liten fortelling.

Det var en gang et lite fredelig land kalt Norge. Menneskene som bodde der hadde sin egen kultur og levemønster. I dette landet bodde det ikke så mage folk, men landet var rikt på olje.

Lille Norge hadde et naboland, som het Sverige.

En dag bestemte nabolandet Sverige seg for at de ville ta lille Norge. De sendte inn militærstyrker og tok over landet. De bygde også opp kolonier på vestkysten som svenskene kunne bo i. Menneskene i Norge likte ikke dette, de ville ha landet sitt for seg selv. Så de begynte å slåss mot svenskene.

Dette likte ikke svenskene, de syns nordmennene oppforte seg som terrorister. De fleste andre land mente også at nordmennene oppførte seg som terrorister og at de var farlige mennesker. Svenskene bestemte seg for at dette måtte de forsvare seg mot. Så de bestemte seg for å gjerde inne vestkysten og koloniene med en stor grå vegg.

Dette gjorde nordmennene enda mer sinna og de begynte å gjøre oppgjør. De ville jo beskytte landet sitt, som de mente tilhørte dem. De hadde bodd der i lengre enn lang tid og jorden avr gått i arv.

Hver natt dukket det opp flere nye hus på vestkysten, og nye svensker flyttet inn. Den svenske staten lovet å ta godt vare på de som flyttet til vestkysten. Mindre skatt, billigere husleie, billige velferdsmuligheter. De skulle også bli godt beskyttet.

Det dukket også opp store grå betongklosser som dannet en mur. Den beskyttet svenskene, og gjorde det slik at de fikk olja for seg selv. Men i tillegg til dette ble også flere tusen Nordmenn sperret inne og skilt fra sine familier på andre siden av muren. Der muren ble bygd ble også tusner av hjem ødelagt og revet ned for at de svenske koloniene skulle bli beskyttet.

Slik gikk det til at det lille vakre landet Norge ble delt opp og folkene der ble kalt for terrorister. Det står nå en stor grå vegg der og Norge føler seg ganske alene da de fleste støtter Sverige.

Hvordan dette skal ende vet jeg ikke.

checkpoint 300

"one hand, five fingers"

.

.

Checkpoint 300

..

lørdag 13 september

I går var det en ganske så heftig dag...Det begynte med en telefonsamtale klokken halv syv på morgenen, om at Asira al Qibliya, en liten landsby ca 30 min fra oss ble angrepet av over 200 bosettere.Vi avgjorde at to av oss skulle dra, da mann alltid må ha folk i Yanoun på lørdager, jødenes helligdag. En helligdag mange av bosetteren i dette området bruker på å trakassere Palestinere.

Se Simi sine bilder fra lørdagen

Vi drar av gårde ganske så fort. Som du skjønner var jeg en av dem som dro. På veien passerte vi unger som ropte, snu,snu... dere må ikke kjøre videre... soldater, soldater... snu, snu Men, vi snudde ikke, vi var jo på vei dit. Vi ankom området akkurat i det et portforbud ble satt i verk. Dermed mistet vi sjansen til å komme inn i området.

Så vi ble stående ved militærposten. I bunnen av landsbyen. Jeg spurte militæret hva som skjedde... og de fortalte meg om portforbudet. INGEN UT, INGEN INN sa de.Vi prøvde å komme oss inn, men til slutt måtte vi gi opp. En ambulanse som kom samtidig som oss ble også stoppet. Vi prøvde å snakke med militæret, og sa at de måtte slippe ambulansen inn. Men de nektet. Dette er et brudd på både Israelsk lov og menneskerettigheter.
Vi ringte FN, ICRC og prøvde å sette fart i prosesser som kunne få ambulansen inn da vi allerede hadde fått telefon fra kontakter inne i landsbyen at folk var blitt skutt og at det var sårede. Vi prøvde å snakke med militæret igjen.. men til ingen lykke.
Disse soldatene var ikke interessert i å hjelpe. Plutselig kom to menn bærende på en mann, som var blitt skutt i låret. Men ambulansepersonell ble nektet adgang forbi soldatene, og som tidligere sagt, ingen får lov til å komme ut av landsbyen. Vi prøvde igjen å snakke med soldatene, og til slutt fikk ambulansepersonell og den sårede lov til å møtes på grensen.
Men palestineren som var skutt i låret måtte hinke de siste meterne selv, da de to mannfolka som bar han ikke fikk lov til å nærme seg soldatene. Mannen ble etter hvert lagt inn i ambulansen og kom seg til sykehus.

Vi begynte å høre flere og fler skudd... skuddene gikk i ett... vi snakket med våre kontakter inne i landsbyen, og vi hørte rop, skrik, hyl, og redsel.... Plutselig kommer det en bil kjørende, en far kommer med sin tenåringssønn som er blitt skutt i haka... en gråtende og fortvilet mor følger med. De får sønnen ut av bilen, og begynner å komme mot oss (grensen)... soldatene blir stressa og plutselig skyter en av soldatene. 5-6 skudd blir avfyrt opp i lufta... hele jeg dirrer.... jeg står nemlig bare noen få meter unna. Ambulansefolket løper og får tak i gutten, men familien hans blir dyttet vekk av truende maskingevær.Ambulansen kjører av sted... og det roer seg ned. Vi hører fortsatt skytingen i landsbyen. Bosetterne kaster stein og skyter vilt mot husene og inn i vinduene til folk. Og her står jeg ved grenseposten og hører alt. Vi ringer norsk presse og prøve å fortelle historien. Vi ringer FN på nytt angående ambulansene som trengs inne i landsbyen. Vi kontakter presse som oppholder seg på Vestbredden, og etter hvert dukker de opp en etter en...til slutt har vi 5\6 forskjellige team der. Flere internasjonale dukker opp, og vi er ikke lenger alene som internasjonale. Flere og flere militærbiler kommer, en stor lastebil full av soldater kommer. og vi hører fra kontaktene våre at soldatene gjennomsøker alle hus, de leter etter en palestiner de mener har knivstukket en bosetter.

Det er helt utrolig, og helt umulig å tro. De er på samme plass som meg, en liten landsby som blir angrepet av ca 200 bosettere, som skyter vil rundt seg.. og de leter etter en palestiner. Etter hvert får vi høre at militæret mener bosetter problemet er for stort for dem og takle. Det eneste de kan gjøre er å sette opp portforbud. Som i dette tilfellet betyr å stenge palestinerne inn i landsbyen sin, umulig for dem å komme seg ut.. eller vekk... mens skuddene hagler mot husene deres.

Flere sårede blir båret ut, og etter hvert lar soldatene dem slippe lettere forbi. Det er nå bare tre soldater igjen (med store maskingevær) de er helt alene og du kan se på dem at de er usikre og selv ikke vet hva som skjer. Og de peker maskingeværet sitt mot alle som kommer mot dem. En mann som kommer, og vil bli med sin sårede bror eller venn, blir totalt kroppsvisitert, og avkledd for å sikre at han ikke bærer våpen eller en kroppsbombe. Men han slipper ut. En gammel dame nekter å godta at hun ikke får komme in i byen.... og med 6 tv-team, som filmer, 4 internasjonale som dokumentere, lar soldatene damen slippe inn. og vi skjønner at dette er tidspunktet til å prøve å få ambulansen inn i byen... noe som går. etter ca 4 timer ventetid ... får 2 ambulanser lov til å dra inn landsbyen.
Vi ringer vår kontakt og forteller de glade nyhetene. Vi får høre at han vet om 5 sårede, bare i nærheten av ham. Fra dette tidspunktet er det ikke så mye mer vi kan få til. Grenseposten ser ut til å ha blitt noe lettere og ambulansen er sendt inn. Skuddene har også stilnet, og vi hører fra kontakten vår at det nå bare er militære igjen inne i landsbyen. 5 timer er gått og vi er klare for å dra hjem. Vi forlater landsbyen hvor knust glass og kuler ligger overalt. Sårede venter på å få hjelp.
Vi ankommer Yanoun.... hjemmet vårt... og slenger oss ned på en madrass for å hvile... jeg puster lettet ut.. med tanken på et jeg er tilbake i trygghet, og er like hel.

Plutselig ringer en av kollegene mine: få på deg vesten og kom deg ut. Bosettere er på vei mot oss. Jeg tar på meg vesten og kommer meg ut, og der ser jeg 9 bosettere komme nedover veien. De er barn, barn sendt av sine foreldre for å vise hvem det er som bor på toppen av haugen. En av dem bærer et stort maskingevær.... de går forbi oss og ned til brønnen. Der forsyner de seg av vann, vasker hunden sin, for de går videre. De setter seg ned på et jorde for å slappe av litt for de går videre. Og så forlater de området heldigvis - ingen trakassering eller skyting.

To av oss blir sittende igjen ute for å holde vakt, og før en time er gått, får vi besøk igjen. Denne gangen av 4 gutter i 20 årene, som kommer gående imot oss ganske fort. De begynner å kjefte på en av team- medlemmene og spør han hvorfor han driver og ta bilder... 3 av guttene bærer på maskingevær. Jeg føler meg ganske så utrygg... de begynner å snakke til meg... de spør meg hvem jeg er, hvorfor jeg er her.... De begynner å spørre meg hvorfor vi har et klistremerke som sier, våpen ikke tillatt i huset vårt... Plutselig roper en av team- medlemmene mine på meg, og jeg sier at jeg må gå.... de lar meg gå. og jeg er ca 20 meter unna dem. Etter hvert sier de farvel og drar. I mellomtida har noen ringt militæret... og plutselig dukker bil etter bil opp.

Jeg trekker inn i huset, mens guttene på teamet tar seg av militæret. Til sammen 5 biler og ca 20 soldater står utenfor, og jeg tar bilder i smug gjennom vinduet. Det er nesten litt ironisk. Dette er soldater som hver dag overvåker oss og vet nøyaktig hva gjør.... å så plutselig er de der for å beskytte oss. De spør litt rundt, hører forklaringer på hva som er skjedd. Snakker med borgermesteren... og sier at de skal holde utkikk etter bosetterne. Mens politi og militær er her, står bosetterne og følger med i det fjerne. Dette var et lite utdrag fra hverdagen min her. En hverdag jeg kan forlate etter 3 måneder, en hverdag jeg kan fortelle deg om, men som jeg aldri klarer å beskrive så godt at du kjenner det på kroppen. En hverdag palestinere opplever hver dag.

En hverdag de har levd med lenge. En hverdag de blir igjen i, etter at jeg har dratt!






se bilder på :
http://www.new.facebook.com/album.php?aid=158363&l=56866&id=602760607

noen bilder....

flere bilder, se: http://www.facebook.com/album.php?aid=152613&l=3bf06&id=602760607

simi er i Jerusalem / القدس

har just kommet hjem fra en utrolig god middag. de har saa god mat her:)
Det er stille og fredelig her paa ost siden av jerusalem.
folk vandrer rundt, noen sitter paa smaa kafeer, mens andre er paa vei hjem... jeg bor foresten paa oljeberget!

i morgen begynner oppleringsuga mi her i Jerusalem.
alt gikk greit med aa komme meg inn i landet, bare en kort samtale med israelske sikkerhetsvakter, aa saa var jeg inne. saa naa er jeg her assaa.
Forste stopp paa denne opplevelsen.

-mitt forste inntrykk her er at det kommer til aa bli mye jeg skal laere og mye jeg kommer til aa faa hore.
Faar skrive mer enn anna dag, da jeg ikke enda har faatt sortert tankene mine... bor foresten paa oljeberget og har utsikt over gamlebyen, Al-Aqsa Moskeen, klippedomen... har en fantatisk utsikt fra toppen av gjestehuset:) rett ved siden av meg ligger stedet der Jesus for opp til himmelen!

jeg har jo ogsaa da faatt oppleve de Israleske motorveiene... som det vel ikke blir saa mye mer kjoring paa... da jeg kommer til aa bruke bena og sykkelen fremover.... i den lille landsbyen jeg skal bo i.

ja, da var dette lille notatet over, men jeg skal skrive igjen:) men da paa...

http://simigoestothemiddleeast.blogspot.com/



Haaper jeg faar skrevet jevnlig, men jeg har jo ikke internett f.o.m neste uge...

-simi i Palestina-


hilsen Simi i Palestina

HYTTETUR MED SMÅ AMBASSADØRER:)

I helgen var 25 ungdom i alderen 11-26 år samlet på Møvigstranda. Her har de vært for å lære nye aktiviteter, møte nye venner og for å forberede seg for utenlandstur til sommeren.
jeg er så heldig at jeg skal få være leder for 6 fantastsike ungdom som skal til USA i sommer:)



litt mer info til dere om ikke helt vet hva CISV er kommer her:
CISV er en internasjonal, fredsutdannende organisasjon etablert i over 50 land i samtlige verdensdeler. CISV arbeider hovedsaklig med barn og ungdom fra 11 år og oppover. Vi søker å bidra til at deltakerne på våre aktiviteter utvikler seg til ansvarsfulle og fordomsfrie verdensborgere. Dette gjør vi ved å tilby dem en personlig opplevelse med tverrkulturell kommunikasjon og samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå dette arrangerer vi leirer og utvekslinger av ulik art. Organisasjonen er religiøst og politisk uavhengig, og arbeidet vårt gjøres på frivillig, ulønnet basis. I Norge heter organisasjonen CISV Norge Internasjonale Barneleire.

"Barna er nøkkelen til fred"

I CISV mener vi at arbeidet mot en fredeligere verden må starte med barna. De har i liten grad rukket å bli påvirket av fordommer og er åpne for nye impulser. Derfor kan de lettere gjøre seg nytte av et tverrkulturelt møte.

CISV ble grunnlagt i 1951, og CISV Norge har vært med siden starten. Siden den første barneleiren ble arrangert for over femti år siden har mer enn 150.000 personer fra nesten 100 ulike land deltatt i CISVs internasjonale aktiviteter.

(det kursive er hentet fra CISV sine hjemmesider http://www.cisv.no/page.asp?p=16603 )

sommer... og utdannet

da var sommeren snart her....
en epoke i livet er over, epoken som student her i Porsgrunn. for nå er jeg ferdig med Porsgrunn og utdannelse. jeg er nå frøken Barnevernspedagog:) Og så må jeg jo ta med at jeg har en flerkulturell fordypning og forståelse!

ja, nå skal jeg forlate Porsgrunn.
Jeg drar sørover og hjem til ho mor.
I tillegg skal jeg en tur til Litauen og feire 25 års dagen til min gode venninne Lendita:) det skal blir morro det, spa, strand og kultur!
ellres skal jeg i sommer være med en CISV delegasjon til USA, som leder.

resten av sommeren blir en slapp sommer på sørlandet:)

Når høsten begynner å nærme seg, og min fetters bursdag kommer, setter jeg meg på flyet til midt østen, for å arbeide der i 3 måneder. Noe jeg virkelig ser frem til. det kommer til å bli litt av en opplevelse, med både litt godt og litt vondt.

god sommer til dere alle:)

asylbarn har rettigheter

http://www.youtube.com/watch?v=A69Q0P4XnG4

press linken for å se kortfilm....

BURMA

er du klar over at ca 100 000 er døde pga av naturkatastrofen i Burma. 40 prosent av dem er barn, mener redd barna.
hvor mye vet du, og hvor godt dekket har denne katastrofen vært?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=520022
sjekk ut linken, hvor erik solheim og petter eide sier at norges dekning av denne katastrofen er mangelfull.
og jeg må si meg enig.
og derfor spør jeg deg, hvor mye har du fått me deg?

-simi-


http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=17855

bacheloroppgvave, nestsiste steg på veien...

ja, da var siste innspurt på bacheloroppgaven i gang.

fredag formidag skal den leveres inn.

temaet for oppgaven er "veien fra et problemorientert til et ressursorientert barnevern" si ifra vist du vil ha en kopi:)

når oppgaven er levert inn er det bare muntlig eksamen igjen, så er jeg ferdig utdannet!

så nå håper jeg bare fredagen kommer raskt, og at helga blir sol og avslapping. )og kanskje en fest)

mai blir en avslappende måned med feiring av søsrene hallberg som i år fyller 50, 60 og 65 år. i tilegg skal jeg hjem til det glade sørland en god uke:)

men grunnen til at jeg ville skirve et innelgg i dag, var at jeg ville vise frem et bilde av bachelorgruppa mi, og takke for samarbeidet. det har vært helt supert, selv om denne siste uken har vært litt stressende.

jeg vil også fortelle og takke vår fantastiske veileder, inger kjersti. hun er en utrolig bra og god dame. uten henne ville vi aldri kommet frem til dagens resultat.

Jeg er så takknemlig for at det finnes mennesker osm henne! Du er super

Palestina video

Denne videoen er laget av Palestinere.
filmen har sterke sener, og bør ikke ses av barn.
Men den bør ses!

http://nl.youtube.com/watch?v=xnZPOVHwKoU

press linken for å se videon, sett på lyden også for den har lyd! det er en musikkvidoe.

OD

OD, husker dere OD folkens, hvert år var vi ungdom med på å bidra til noe stort. OD er med på å bruke ungdommen her i landet. og i år kan ungdommen hjelpe unge jenter i Bangaldesh. Strømmestiftelsen har fått OD 2008, gratulerer.
Så vær med å bidra på dette. enten du er ung , litt eldre eller gammel... Ta i mot ungdom som ønsker å arbeide for penger eller samle inn penger til OD'08.
For mer informajson se linken under.
http://www.od.no/noop/page.php?p=Artikler/739.html

god påske folkens!

Midt østen til høsten!

LedsagerprogrammetKirkens Nødhjelp sender fire ganger i året en gruppe nordmenn til Israel/Palestina som såkalte ledsagere.Ledsagernes oppgave er å følge israelere og palestinere i deres hverdag, og rapportere om brudd på menneskerettighetene og internasjonale humanitære lover. De skal tilby mennesker beskyttelse gjennom sitt nærvær, og støtte opp om ikke-voldelig motstand mot den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene sammen med kristne og muslimske palestinere og israelske fredsaktivister.

For mer informasjon angående ledsageres opplevelser se: http://www.nca.no/article/archive/340

grunnen til at jeg legger nn denne informasjonen er fordi jeg skal bli ledsager og være med på dette. jeg skal ned til midt østen til høsten, og har alerede begynt forberedningen.

God påske til dere alle sammen,
Påskehilsen fra Simi.

Morsdag, Gartulerer med søndag den 10 mødre!

hei alle sammen,

til søndag er det morsdag, og jeg har gått litt og lurt på hva skal jeg så da gjøre for min mor på denne dag.

så kom jeg over en fantastsik gave. som kan gies om du er med din mor på denne dagen, eller om du er i studieby, eller i et annet land.

Denne gaven er fantastsik og jeg takker kirkens nødhjelp for dette gode forslaget! Så min anbefaling er å kjøpe "en god nattesøvn" som gave til mor gjennom kirkens nødhjlep. en symbolsk gave. Den koster 90 kr og gir en mor en bedre nattesøvn.

For pengene dom du betaler blir det kjøpt myggnetting som blir delt ut i malariaområder, slik at flere mødre kan få en god og trygg nattesøvn, fordi de vet at deres unger sover trygt under et myggnett, og farne for å bli bitt av mygg og få malaria er mye mindre.





¨så dette er mitt forslag til deg, enten du skal kjøpe gave til mor, svigermor, eller kone, eller om du er mor så kan du jo ønske deg dette.

God helg folkens og god morsdag til alle dere mødre!



for mere info sjekk ut denne linken http://www.gaversomforandrerverden.no/home/gift.aspx?id=30&name=Myggnetting
det er også gode forslag til valentinesgaver;)

hilsen Simi

gratulerer med dagen!

Ja, da var jeg tilbake i Porsgrunn og på skolebenken.

Har fått meg sted og bo og jobb. Jobber med forskjellige fritidsaktiviteter for barn og unge. så er stort sett lykkelig. savner fortsatt Bolivia, og det komemr til å ta litt tid tror jeg før jeg blir superhappy igjen!

Var og så på KAutokeino oppgjøret her om dagen, en gripende og bra film. som jeg bare må fortelle videre.

Så jeg anbefaler på det sterkeste å se filmen.

da filmen var slutt ble folk bare sittende, rulleteksten begynte... men ingen rørte seg. så mye intrykk gjorde filmen på alle i salen.

Og så leste jeg at det i dag er en spesiell dag for samenen, så jeg vile bare benytte aneldningen til å anbefale film, og gratulerer med denne dag til alle samer.

6. februar er en viktig festdag for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen markeres for å minnes den første store, samiske konferansen som ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim.
for mer info se http://www.saih.no/Artikler/5509.html

for mer info om filmen sjekk ut http://www1.vg.no/film/film.php?id=8787

Jeg gir filmen karakter 6 jeg også!

så gjør noe gost ut av vintermørket, og ta gjerne med en skulder å gråte på.

da var det over...

ja, da var det nye året igang og jeg er tilabke i landet.
jeg har hatt en fantastsik jul og overgang til det nye året. slutten av 07 var utrolig. og jeg hadde det supert me gutta mine. jeg savner dem allerede mye, og det gjør vondt i hjertet mitt.

det at gutten sto opp klokka 5 på morraen for å komme å vinke farvel var mitt siste av mange rørende øyeblikk i El Alto. Har opplevd utrolig mye sterke følelser på på godt og vondt i Bolivia.

Og nå har jeg enda flere brødre som jeg elsker av hele mitt hjertet.
jeg vil også benytte sjansen til å takke for alle tanker, bønner og gaver som kom nedover til meg o gutta mine. de var en kejmpe hjelp!

over ser dere noen bilder fra nyttårsaften, som ble super på grunn av ekstra penger som ble brukt på mat, raketter, kake og stilig pynt. for flere bilder av de siste dagene sjekk ut linkene nedenfor. Vi var også i dyreparken, badebasseng og månedalen.
ja det ble en fantastsik slutt på det forige året og en tårevåt start på det nye.

godt nyttår alle sammen, og håper dere alle en dag kan få oppleve noe av det jeg fikk oppleve sammen emd gutta mine!

http://www.facebook.com/album.php?aid=83040&l=638f4&id=602760607
http://www.facebook.com/album.php?aid=82996&l=f8b80&id=602760607