
Apr 27, 2007
Besøk av Bea fra Belgia
dyrene i afrika
et par bilder fra vår tur til queen Elisabeth.
vi så elefanter, flodhester, aper, timon og pomba, og noen andre....men ingen løve. de gjemte seg for norske act nowere:(
denen flodhesten ble vi faktisk utrolig redd for... han lå å sov... men vi palgde han litt med å stoppe opp for å ta bilde... og utrykket og reaksjonen vi fikk tilbake var så skremmende. vi nesten ropte til sjåføren vår at han måtte kjøre videre...Apr 23, 2007
litt om turen min..

Ja, da var jeg tilbake fra Uganda igjen. På bildet ser du meg og helga, som er min trofaste Uganda venninne:)
Jeg hadde noen fantastiske dager der nede. Så deilig å være tilbake.
Afrika gjør noe med deg. Det gjør deg god og varm på alle måter. Når jeg er der nede glemmer jeg helt at Norge finnes av og til. Det er nesten litt skummelt. Jeg føler jeg lever i en fantastisk drøm, som har mange inntrykk å by på. Både positive og negative. Brutale og farlige. Morsomme og opplevelsesrike. Man får alt i Uganda. Og la meg ikke glemme å nevne alle de fantastiske folkene der nede. Alle mine venner som jeg fikk under mitt forrige opphold, guri så godt det var å se dem igjen. Å så fantastisk å se at det går bedre for de fleste og at forandringer har skjedd. Folk kommer seg oppover.
Vi bodde hos Dorcus mesteparten av tiden. Dorcus er vår gamle nabo fra vårt 7.månders opphold. Dorcus er egenlig alenemor til en gutt på 5 år. Men hjertet hennes er for stort for bare et barn, så hun tar seg nå av 13 barnJ hun har skaffet dem sponsorer så de går alle på boardingschool. Noen av dem er hjemme i helgene, mens andre i feriene. Hun har nå fått seg en bra leilighet, med strøm og vann, følte jeg bodde i luksus! Hun har også fått en sponsor som hjelper henne med husleia. Og selv jobber hun en del for en organisasjon + at hun jobber som frivillig på et prosjekt styrt av frelsesarmen, grunnen til at jeg nevner alt dette er for å prøve å forklare dere hvordan veldig Ugandere er. De er nemlig utrolig omtenksomme, og når det går dem bra, ”tar de med seg” andre på veien. De deler på alt, de er ikke egoistiske og tenker alltid på andre. Og siden Dorcus nå har det bra, arbeider hun som frivillig i tilegg for å gi av seg selv. Er det ikke fantastisk?
Så basen vår var hos Dorcus, men vi dro både til Fort Portal, Kibito, Queen Elsabeth (nasjonalpark), Beusheni og Mbale.
Måtte jo rundt omkring og besøke alle vi kjenner, både elefanter, flodhester og alle andreJ
Det er vanskelig å beskrive et opphold i Uganda, for det er så utrolig mange inntrykk. Man blir oversakset stadig vekk, f.eks ble jeg fridd til, så snart flytter jeg til Uganda for godt!
Neida, jeg tokk det ikke så seriøst!
Som noen av dere vet hadde jeg med meg ca 35 kg med klær og diverse gaver, som alt ble delt ut. Sara ei av mine venninner fikk en god del av tøyet slik at hun kunne selge det, og på en måte drive en liten klesbutikkJ Hun fikk også en del av barnetøyet. Resten av barnetøyet ble delt ut i Nakasero til en mødregruppe. En mødregruppe som absolutt ikke har mye. Og mange av barna deres eier ikke klær. Så tusen takk til dere som donerte barneklær og til alle som var med å hjalp til.
Erik dine t-skjorter ble veldig satt pris på. Og Deta de svarte skoene dine ble gitt til ei jente som ble nektet adgang på skolen, fordi hun manglet riktige sko!
Henry fikk noe av dine klær pappa og han ble så flott! Mamma dine klær gav jeg litt av til både Sara, Eireen og diverse andre av dem du har møtt!
Tone dine klær gav jeg for det meste til unge jenter jeg kjenner og til barna til Dorcus.
Mads, et eksempel fra det du gav, er de brune skoene. De ble gitt til en gammel mann, som tar seg av 10 barn, og hver dag må gå et stykke for å komme seg på jobb. Og nå går han rundt på dine sko.
Aslaug og Eva, denne mannen fikk også mat til ca en måned. Jeg brukte pengene deres på å kjøpe inn mat til han, hans kone som er blind, hans to sønner og en datter, + de 10 barna som bor hos dem.
Og til dere venninnene min, Tone, Janne og Elisabeth. Skolebøker til ca 200 barn, godis og kjeks. Detter er barn som bor i Mbale og kommer til CRO daglig.
Pengene deres ble også brukt til å hjelpe en gutt med en stor pose med saker som han antaglivis kommer til å prøve å selge, så tror dette er starten på hans lille butikk, som han ønsket seg.
Ellers fikk også ca 100 barn fra ”good hope organisation”, skolebøker, penner, kjeks, godis. Barna fra ”good hope” er alle ”påvirket” av AIDS, enten er de selv hiv positive, elelr de har mistet foreldrene sine pga aids.
Til dere andre som hjlap til med penger, ble de spredd litt rundt i forhold til folk som trengte penger til vannregning, skolepenger, nye sko på grunn av skolegang.
Fargerike penner fra Ingebjørg ble utrolig godt tatt imot. Og ble delt ut både til feed my lamb, CRO, og venner.
Feed my lamb fikk også skolebøker, kjeks og godis.
Ja, da tror jeg at jeg har nevnt det meste, som ble gjort. Takk til dere alle som var med å bidro.
Mobilene ble også delt ut til de jeg syntes og vet virkelig har bruk for det.
Håper jeg ikke har glemt noe nå og at noen føler seg glemt.
Bortsett fra hjlpesending og hjlpearbeid, møtte Vi Katrine som er act now student i år, og ”hang” litt med henne. Vi var f.eks i Queen Elisabeth og så alle disse dyrene man finner i AfrikaJ
Ellers var vi på en East African konsert, og digga afrikanske musikk. Sto på første rad og tok helt av!!
Vi var også uten en kveld og møtte en del av våre venner som er musikere og skuespillere. Deilig med litt avveksling. Fant også ut at vi har noen venner som er med i Last king of Scotland. Håper alle har sett den filmen, vist ikke bør den ses. Den gir et ”svakt” inntrykk av Idi Amin. Den grønne bobla i slutten av filmen tilhører også en kompis av oss fra Strømmestiftelsen. Kjempehyggelig å møte folk fra Strømme igjen.
Ja, det tror jeg var det jeg klarte å fortelle i denne omgang.
Kan jo avslutte med å forttelle at det var litt uroligheter i Uganda på slutten av oppholdet mitt. Det er nemlig en regnskog i Uganda som er et stort tema for tiden.
Mabira Forest
I Uganda sitter fortsatt Museveni som president, (siden han klarte å forandre grunnloven).Museveni vil selge denne skogen til en inder, for å kappe ned hele skogen og lage sukkerplantasje. Presidenten mener nemlig at det vil øke økonomien i landet. Men som de fleste vet, vil det ikke være bra å hugge end en hel regnskog. Derfor var det demonstrasjoner i Uganda. For folket vil ha regnskogen. Og la oss ikke glemme at mange bor i regnskogen. både mennesker og dyr! Mange Ugandere kjenner ikke helt til saken, og mener at det er Inderene som er de ”stygge” og vil ta skogen, det at presidenten er den som selger ble litt glemt. Så dette resulterte i at mennesker døde, indere ble steinet til døde. Og jeg som selv er inder, følte meg ikke så veldig populær de siste dagene. Vist noe lurer på mer om denne saken er det bare å spørre. Uganda er et fantastikk land, men dessverre blir ikke landet styrt helt ”riktig” og korrupsjon er fortsatt et stort tema i landet. Om denne skogen blir kappet ned vil det by på en rekke problemer for landet. Og selv om penger kommer til å tjenes på salg av sukker, er det ingen som på dette tidspunkt vet hvem som blir rikere av det salget? Eller er det?
Men, dette ble en litt alvorlig slutt, ikke glem å tenk på alle de fantastiske tingen som skjer i Uganda. Og alle de fantastiske menneskene der og alt de har gitt meg.
Jeg tenker på å lage en Ugandablogg etter hvert, med mer info. For jeg vil gjerne at flere mennesker skal bli kjent med landet jeg har en utrolig stor kjærlighet til.
Og igjen tusen takk til alle dere som var med å bidro til at vi sammen kunne hjelpe så mange! Bilder vil komme etter hvert!
-simi-
Jeg hadde noen fantastiske dager der nede. Så deilig å være tilbake.
Afrika gjør noe med deg. Det gjør deg god og varm på alle måter. Når jeg er der nede glemmer jeg helt at Norge finnes av og til. Det er nesten litt skummelt. Jeg føler jeg lever i en fantastisk drøm, som har mange inntrykk å by på. Både positive og negative. Brutale og farlige. Morsomme og opplevelsesrike. Man får alt i Uganda. Og la meg ikke glemme å nevne alle de fantastiske folkene der nede. Alle mine venner som jeg fikk under mitt forrige opphold, guri så godt det var å se dem igjen. Å så fantastisk å se at det går bedre for de fleste og at forandringer har skjedd. Folk kommer seg oppover.
Vi bodde hos Dorcus mesteparten av tiden. Dorcus er vår gamle nabo fra vårt 7.månders opphold. Dorcus er egenlig alenemor til en gutt på 5 år. Men hjertet hennes er for stort for bare et barn, så hun tar seg nå av 13 barnJ hun har skaffet dem sponsorer så de går alle på boardingschool. Noen av dem er hjemme i helgene, mens andre i feriene. Hun har nå fått seg en bra leilighet, med strøm og vann, følte jeg bodde i luksus! Hun har også fått en sponsor som hjelper henne med husleia. Og selv jobber hun en del for en organisasjon + at hun jobber som frivillig på et prosjekt styrt av frelsesarmen, grunnen til at jeg nevner alt dette er for å prøve å forklare dere hvordan veldig Ugandere er. De er nemlig utrolig omtenksomme, og når det går dem bra, ”tar de med seg” andre på veien. De deler på alt, de er ikke egoistiske og tenker alltid på andre. Og siden Dorcus nå har det bra, arbeider hun som frivillig i tilegg for å gi av seg selv. Er det ikke fantastisk?
Så basen vår var hos Dorcus, men vi dro både til Fort Portal, Kibito, Queen Elsabeth (nasjonalpark), Beusheni og Mbale.
Måtte jo rundt omkring og besøke alle vi kjenner, både elefanter, flodhester og alle andreJ
Det er vanskelig å beskrive et opphold i Uganda, for det er så utrolig mange inntrykk. Man blir oversakset stadig vekk, f.eks ble jeg fridd til, så snart flytter jeg til Uganda for godt!
Neida, jeg tokk det ikke så seriøst!
Som noen av dere vet hadde jeg med meg ca 35 kg med klær og diverse gaver, som alt ble delt ut. Sara ei av mine venninner fikk en god del av tøyet slik at hun kunne selge det, og på en måte drive en liten klesbutikkJ Hun fikk også en del av barnetøyet. Resten av barnetøyet ble delt ut i Nakasero til en mødregruppe. En mødregruppe som absolutt ikke har mye. Og mange av barna deres eier ikke klær. Så tusen takk til dere som donerte barneklær og til alle som var med å hjalp til.
Erik dine t-skjorter ble veldig satt pris på. Og Deta de svarte skoene dine ble gitt til ei jente som ble nektet adgang på skolen, fordi hun manglet riktige sko!
Henry fikk noe av dine klær pappa og han ble så flott! Mamma dine klær gav jeg litt av til både Sara, Eireen og diverse andre av dem du har møtt!
Tone dine klær gav jeg for det meste til unge jenter jeg kjenner og til barna til Dorcus.
Mads, et eksempel fra det du gav, er de brune skoene. De ble gitt til en gammel mann, som tar seg av 10 barn, og hver dag må gå et stykke for å komme seg på jobb. Og nå går han rundt på dine sko.
Aslaug og Eva, denne mannen fikk også mat til ca en måned. Jeg brukte pengene deres på å kjøpe inn mat til han, hans kone som er blind, hans to sønner og en datter, + de 10 barna som bor hos dem.
Og til dere venninnene min, Tone, Janne og Elisabeth. Skolebøker til ca 200 barn, godis og kjeks. Detter er barn som bor i Mbale og kommer til CRO daglig.
Pengene deres ble også brukt til å hjelpe en gutt med en stor pose med saker som han antaglivis kommer til å prøve å selge, så tror dette er starten på hans lille butikk, som han ønsket seg.
Ellers fikk også ca 100 barn fra ”good hope organisation”, skolebøker, penner, kjeks, godis. Barna fra ”good hope” er alle ”påvirket” av AIDS, enten er de selv hiv positive, elelr de har mistet foreldrene sine pga aids.
Til dere andre som hjlap til med penger, ble de spredd litt rundt i forhold til folk som trengte penger til vannregning, skolepenger, nye sko på grunn av skolegang.
Fargerike penner fra Ingebjørg ble utrolig godt tatt imot. Og ble delt ut både til feed my lamb, CRO, og venner.
Feed my lamb fikk også skolebøker, kjeks og godis.
Ja, da tror jeg at jeg har nevnt det meste, som ble gjort. Takk til dere alle som var med å bidro.
Mobilene ble også delt ut til de jeg syntes og vet virkelig har bruk for det.
Håper jeg ikke har glemt noe nå og at noen føler seg glemt.
Bortsett fra hjlpesending og hjlpearbeid, møtte Vi Katrine som er act now student i år, og ”hang” litt med henne. Vi var f.eks i Queen Elisabeth og så alle disse dyrene man finner i AfrikaJ
Ellers var vi på en East African konsert, og digga afrikanske musikk. Sto på første rad og tok helt av!!
Vi var også uten en kveld og møtte en del av våre venner som er musikere og skuespillere. Deilig med litt avveksling. Fant også ut at vi har noen venner som er med i Last king of Scotland. Håper alle har sett den filmen, vist ikke bør den ses. Den gir et ”svakt” inntrykk av Idi Amin. Den grønne bobla i slutten av filmen tilhører også en kompis av oss fra Strømmestiftelsen. Kjempehyggelig å møte folk fra Strømme igjen.
Ja, det tror jeg var det jeg klarte å fortelle i denne omgang.
Kan jo avslutte med å forttelle at det var litt uroligheter i Uganda på slutten av oppholdet mitt. Det er nemlig en regnskog i Uganda som er et stort tema for tiden.
Mabira Forest
I Uganda sitter fortsatt Museveni som president, (siden han klarte å forandre grunnloven).Museveni vil selge denne skogen til en inder, for å kappe ned hele skogen og lage sukkerplantasje. Presidenten mener nemlig at det vil øke økonomien i landet. Men som de fleste vet, vil det ikke være bra å hugge end en hel regnskog. Derfor var det demonstrasjoner i Uganda. For folket vil ha regnskogen. Og la oss ikke glemme at mange bor i regnskogen. både mennesker og dyr! Mange Ugandere kjenner ikke helt til saken, og mener at det er Inderene som er de ”stygge” og vil ta skogen, det at presidenten er den som selger ble litt glemt. Så dette resulterte i at mennesker døde, indere ble steinet til døde. Og jeg som selv er inder, følte meg ikke så veldig populær de siste dagene. Vist noe lurer på mer om denne saken er det bare å spørre. Uganda er et fantastikk land, men dessverre blir ikke landet styrt helt ”riktig” og korrupsjon er fortsatt et stort tema i landet. Om denne skogen blir kappet ned vil det by på en rekke problemer for landet. Og selv om penger kommer til å tjenes på salg av sukker, er det ingen som på dette tidspunkt vet hvem som blir rikere av det salget? Eller er det?
Men, dette ble en litt alvorlig slutt, ikke glem å tenk på alle de fantastiske tingen som skjer i Uganda. Og alle de fantastiske menneskene der og alt de har gitt meg.
Jeg tenker på å lage en Ugandablogg etter hvert, med mer info. For jeg vil gjerne at flere mennesker skal bli kjent med landet jeg har en utrolig stor kjærlighet til.
Og igjen tusen takk til alle dere som var med å bidro til at vi sammen kunne hjelpe så mange! Bilder vil komme etter hvert!
-simi-
Mar 28, 2007
Simi drar til Uganda igjen, god påske folkens:)

ja, da satt jeg her, hjmem i kr.sand. jeg har pakket og alt er klart for at kjeg skal tilbake til Uganda. to år siden jeg kom tilbake fra Uganda, ohg endleig skal jeg tilbake. og sammen emd Helga i tillegg. dette blir bare helt fantastisk.
ellers går det bare bra med meg. hektiske tider, og alt fro mye som skal gjøres, men jeg overlever. skolen går greit, selv de i tiden fremover ikke blir så mye skole, da jeg skal på tre reiser nå før sommeren. så vi får håpe det går bra på eksamen, slik at jeg står. må jo bli utdannet også. har fått meg profil på facebook, og har kommet i konatkt med så mange gamle venner. Jeg er kanskej ikke den beste til å holde ekontakt med folk, men jeg kan love dere ingen er glemt, og de fleste av dere er på veggen min. for jeg har et kontor hvor jeg har hengt opp fult av bilder, og der er det vilder fra de fleste epoker av livet mitt. barndom, reiser, Hald, gran Canaria russ, Mira Puerto, Uganda, Australia, osv...
men, jeg får komme tilbake til alle disse småtingene som må gjøres før jeg drar til itt nadre hjem. jeg skal bo hos Dorcus, gamle naboen min i Uganda. hun har fått seg hus nå. hun har malet og styrt, fått tak i sengetøy og skikkelig styra og stelt til vi komemer. snakket med henne i går, og da var alt klart til at vi skulle komme. Jge gelder meg så til å leve primitivt igjen, uten klokke, uten stress. lage mat på små kullkrukker, bruke ei bøtte til å dusje med, gå på do i et hull i bakken. det er noe helt spesielt emd slike opplevelser, som gjør at man setter pris på hverdagen og livet man har. Være sammen med venenr og at livet med ro. høre på afrikansk musikk og danse tila frikanske rytmer, vandre rudnt i gatene på kvelden, og møte nye folk. spise middag hos ukjente menensker, bli mottatt med hjertevarme og forskejllige former for kommunikasjon, d aikke alel snakker engelsk. Møte barna vi jobbet emd, som er blitt større. ja, dette kommer til å bli helt fantatsik, og jege r så hlykkelig får at jeg får denne sjansen og denne muligheten. god påske alle sammen. jeg er tilabke i Norge 17 April.
men, jeg får komme tilbake til alle disse småtingene som må gjøres før jeg drar til itt nadre hjem. jeg skal bo hos Dorcus, gamle naboen min i Uganda. hun har fått seg hus nå. hun har malet og styrt, fått tak i sengetøy og skikkelig styra og stelt til vi komemer. snakket med henne i går, og da var alt klart til at vi skulle komme. Jge gelder meg så til å leve primitivt igjen, uten klokke, uten stress. lage mat på små kullkrukker, bruke ei bøtte til å dusje med, gå på do i et hull i bakken. det er noe helt spesielt emd slike opplevelser, som gjør at man setter pris på hverdagen og livet man har. Være sammen med venenr og at livet med ro. høre på afrikansk musikk og danse tila frikanske rytmer, vandre rudnt i gatene på kvelden, og møte nye folk. spise middag hos ukjente menensker, bli mottatt med hjertevarme og forskejllige former for kommunikasjon, d aikke alel snakker engelsk. Møte barna vi jobbet emd, som er blitt større. ja, dette kommer til å bli helt fantatsik, og jege r så hlykkelig får at jeg får denne sjansen og denne muligheten. god påske alle sammen. jeg er tilabke i Norge 17 April.
Mar 7, 2007
hjem til helga
Mar 4, 2007
halleluja, jeg skal til...
halleluja:) i dag fikk jeg et fantastsik JA. Marita som du ser på bildet sa ja,p å at hun vil bli med til Bolivia på praksis. Så nå blir det 3 måneder praksis i Boliva, må bare få klarsignl fra skolen også. så er vi på vei. fantastisk. det skal bare bli så hærlig!! Vi skal antaglivis jobbe med "unge mødre" og gatebarn, og barnehjemsbarn. s deilig det skal bli å kunen gi avs eg selv igjen. Og så deilig at jeg skal ha med Marita! og takktil deg Johann som skal hjelpe oss med å få det til der nede.
Mar 2, 2007
30 dager igjen.

ja, da var det første mars. strømmen er lest av og det er 30 dager til jeg drar tilbake tilbake til Uganda. guri og jeg gleder meg. Det skal bli så hærlig å dra tilbake. til mitt hjem fro 7 måneder og alel vennene jeg har der nede. Helt fantastiske folk der nede asså. Uganda er et famtastisk land og jeg bare elekr landet. Skal også besøke Katrine som er med på strømmestiftelsens act now program i uganda. (www.actnow.no) gleder emg til å besøke deg Katrine:) vel, dere får nok høre mer om min tur etterhvert. hu andre på bildet er Helga, min gode veninne som jeg delte mine 7 måneder i uganda med, i et lite hus:) er du klar Helga??
Subscribe to:
Posts (Atom)
FOR FLERE INNLEGG, SE ELDRE INNLEGG....
DETTE VAR BARE NOEN AV MINE INNLEGG FINNES FLER....SE OVERSIKT LENGRE OPP PÅ SIDEN;)
SJEKK GJERNE UT DEM OGSÅ:)
VELDIG HYGGELIG AT DU ER INNE PÅ BLOGGEN MIN.
HÅPER DU FÅR EN FIN DAG VIDERE.
-SIMI-
SJEKK GJERNE UT DEM OGSÅ:)
VELDIG HYGGELIG AT DU ER INNE PÅ BLOGGEN MIN.
HÅPER DU FÅR EN FIN DAG VIDERE.
-SIMI-








