fantastisk!

denne uken ble en liten gutt på 8 år funnet i ruinene på Haiti.
og det første han gjorde da han ble dratt ut, var å strekke opp hendene i takk mot himmelen, og jubelen ble høy.

for et fantatsisk øyeblikk!!
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/198513   trykk på linken for å se utdrag fra kveldsnytt

bilde fra VG!

OPPFORDRER ALLE TIL Å HJELPE

Hjelp jordskjelvsofrene i Haiti!


De menneskelige lidelsene etter jordskjelvet i Haiti er enorme, og et av verdens fattigste land trenger vår hjelp nå – mer enn noen gang.

Som utviklingsorganisasjon kan vi ikke bare sitte og se at Haiti lider. Strømmestiftelsen har et samarbeid med to store internasjonale utviklings- og nødhjelpsorganisasjoner, World Relief US og Geneva Global.



Disse er allerede godt i gang med nødhjelpsarbeidet på Haiti, og hjelper jordskjelvsofrene med vann, tepper, mat og medisinsk hjelp til tusener skadde og hjemløse.



Dette en humanitær katastrofe som forverres time for time. Minst 3,5 millioner mennesker lever i området som er hardest rammet, og trenger vår hjelp nå. Vi oppfordrer alle som kan, til å vise sin støtte.



For å fortsette det arbeidet som allerede er satt i gang gjennom våre partnere, trenger vi din hjelp! Din støtte vil umiddelbart gå til nødhjelpsarbeidet, og vi ser allerede at arbeidet nytter.



For å gi din støtte til jordskjelvofrene i Haiti, gi ditt beløp til kontonummer: 6319 07 62000, eller klikk her.

Hver krone teller!



Ta kontakt med pressekontakt i Strømmestiftelsen, Egil Mongstad, tlf. 95289394 for mer informasjon.



For mer informasjon om partnerne, gå til www.worldrelief.org og www.genevaglobal.com

HOVDEN, KULDE OG SNØ:)

av og til..

av og til trenegr man en dag man ikke gjør noe... en dag man rydder, men egentlig "roter"... en dag man finner gamle minner..og drømmer seg litt bort. en dag man bare hviler og gjememr seg inni sin egne lille boble!
og glememr alt man vil glemme!

nytt år nye muligheter...

så var det et nytt år her...

og som oftest sier man jo: nytt år nye muligheter.

Men i år har året startet med jordskjelv og enda en ny AMK sak
Ambulansepersonell, som ikke kommer seg av gårde aller til steddet tidsnok. En dame er død. En familie mistet sin mor, og slik ble starten på det nye året.
Jeg fikk frysninger langt oppover ryggen da jeg hørte samtalene og da AMk personell, sa at dette må være en bagatell.

Og så dette jordskjelvet, som har tatt livet av antageligvis over 100 000 mennekser er døde. I et land som allerede har opplevd nok smerte.

Jeg lurer på hvordan dette året blir. Og hvordan kan vi som er så heldige å ha hatt en god start på året hjelpe dem som kikke har hatt det.

Kanskje det burde være nyttårsforsettet i år. Hjelpe noen som ikke har hatt en bra start på året i år!!
Hva tror du?

PÅ AN IGJEN:)

ja, da var jeg på an igjen.

Sitter i ecuador hvor jeg skal tilbringe ca 3 uker, jul og nytt år i et nytt år, som jeg syns virker overraskende positivt på meg.
Heldigvis ingen problemer med høydeforskjellen, så da håper jeg på en fantatsisk tid her i Ecuador og en bra overgang til det nye året. Planene er ”ekavtor”, regnskog, jungle og strand… og vistnok bli med på en chiva… hva enn nå det er??
Hvorfor er jeg i Ecuador, jo fordi dete r en ny rund emd CISV. Lovte megs elv at jeg skulle ta en pause fra CISV turer. Men da jeg ble spurt om å ta over denne delgasjonen, så klarte jeg ikke å si nei. Så her er jeg… i Ecuador

Før jeg kom hit var jeg så heldig å få være på en båt. En båt som tok meg fra Oslo til københavn.
Det var utrolig interessant, og en opplevelsesrik tur. Og det at jeg som bonus i tillegg hadde med meg en super kompis, var jo supert.
Det hele begynte med oslo by nigth, sammen med gode venner, før vi på lørdag formiddag dro i Operaen, for å se et Tv” program, som skulle lages i forhold til klimaseilaset.
Så var det ombordstigning på DFDS båt til Køben. Med seminarer om ”how to adapt to the climate changes, and how does the climate changes effect the 3.world countries.
Erik Solheim, forklarte gave også et godt eksempel på hvor godt man kan se forskjellen mellooom eurpeiske land sine problemer og utviklingsland. Det at vannet stiger, er noe som påvirker mange land. Foreksempel Nederland og Guyana. Men Nederland har penger til å fiske problemt lett, mens Dyniea ikke har penger.

I tillegg da vi hadde en fantatsisk julemiddag på båten, syns jeg mennen foran meg ligent utrolig mye på Jan Egeland. Og det ligent faktisk 100 prosent, en fornøyd Simi, gikk bort til ham og sa hei, og fikk tatt ham i hånda. Supert øyeblikk.


Søndag morgen seilte vi inn til København, mens vi sto på dekk, og sang en klimasang, det var en utrolig spesiell og følelsesladet morgen. Og om bord kom Erik Solheim, en represnetant fra klima toppmøtet og de mottokk våre underskrifter.
Seilaset som var arrangert gjennom et samarbeid mellom ”kirkens nødhjelp” og ”fremtiden i våre hender” ble fantastisk opplevelse, og jeg føler meg så beæret over at jeg fikk bli med.

Og husk, det er fremtiden vår det gjelder. Det er opp til oss og tenke på klimaet vårt. Vi må tneke på løsninger til denne store utfrodringen. Og vi må ta tak i dette. Vi må hjelpe dem som ikke har muligheten til å få i stand løsninger på klimakrisen, på grunn av økonomisk motgang.

Og vi må huske at vi er begynnelsen på fremtiden. Tenk på det enste gang du setter deg i bilen, på flyet, bruker plastkopper..
Tenk på miljøet og tenk på barna våre. Tenk på vi legger veien, og nå må vi legge en ren vei. Som gjør at mange kan gå den videre

Og husk, at selv om du ikke merker så mye til klimakrisen, og kanskje syns det er fantatsik at sommeren er lengre og varmere, så forestill deg et Norge uten snø, et land hvor tradisjoner som involverer vinteren forsvinner. Ingen snø, ingen skigåing, ingen lusekofte, ingen hyttetur på fjellet med varm kakkao, etter at du har vært i slaombakken, og kanskje laget engler i snøen.

Prayer

Heavenly Father,
We earnestly pray for all the people living and working in the land of the Holy One.
We long for peace and understaning so that all the people can feel free and secure.
Help all of us strive to build bridges of reconciliation and love, instead of walls of separation, which only creates fear and insecurity in the hearts and minds of everyone.
We pray that those in authority will use their positions wisely, fairly, and we ask that you touch their hearts to understand the suffering and destruction selfish decisions create.
This we ask in the name of Jesus.
Amen.

From Peace Day Celebration 2008, Beit Sahour

Nahlas historie

Dette er en gjenfortelling av hva som skjedde med Nahla i september. Nahla bor i Asira.

Det er tidlig morgen og Nahla er ute i hagen sin for å plukke litt fersk maramia. Hun ser opp mot bosettingen, som ikke ligger mer enn 100 meter unna. Plutselig ser hun hvitkledde menn komme mot henne. Og hun skjønner at det er bosettere som er på vei mot henne. Hun løper inn i huset sitt igjen, sjekker at alle barna er inne i huset, før hun lukker og låser døren. Hun lukker også alle vinduene. Hun ringer mannen sin, og forteller han ham at det er bosettere på vei for å angripe igjen.
Bosetterne er nå utenfor huset hennes. Hun ser ut av vinduet og ser dem rive opp plantene hennes, og øde legge den nye palmen hennes. De begynner å hive stein på huset. Hun finner frem videokameraet for å filme bosetterne. Hun åpner vinduet så vidt for å kunne filme hendelsen. Det er nå settlere på alle sider av huset hennes. Hun hører dem hamre på døren og vinduer. Huset er dekket med jerngitter foran alle vinduer og dører. For at familien skal kunne føle seg trygge.
En av bosetterne ser Nahla og kameraet. Han blir utrolig sinna og kommer løpende mot vinduet. Nahla blir redd og lukker vinduet. Hun hører ham hive stein og rive i jerngitteret. Det blir stille og hun åpner vinduet for å ta inn kameraet. Da hun ikke vil gjøre bosetteren mer sinna. Hun tenker på sine barns sikkerhet. Idet hun åpner vinduet sprayer bosettere inn en slags spray. Det kommer på hånden hennes og hun kjenner at hånden blir varm og det føles som om den skal begynne å brenne. Hun løper bort til vasken for å slå på vannet, men hun skrur og skrur på vannkranen… men det kommer ikke noe vann ut. Bosetteren har kuttet vannet. Hun kjenner at hun får problemer med å puste. Og hun snur seg om og oppdager at barna hennes også har problemer med å puste. De legger seg ned på golvet og prøver å puste gjennom et tørkle. De kan ikke åpne døren for da kan bosetterne komme seg inn i huset. Det går en stund, og ungene begynner å bli gule i fjeset. Et av barna hennes brekker seg og blir bevisstløs. Nahla prøver å riste i henne.. men får ikke kontakt. En stund tror hun at jenta hennes er død. Hun reiser seg og prøver å få noen dråper ut av krana, for å putte in i munnen til barnet. Hun ser ut av vinduet og ser at soldatene er på vei. Hun løper mot døren og åpner den, for å få frisk luft inn.
Noen minutter senere kommer en soldat til huset hennes. Han sier at hun må lukke døren. Det er oppført portforbud. Og alle må være inne i husene sine. Nahla prøver å forklare at de ikke kan puste inne, og at de må få lov til å ha døren oppe. Men soldaten forstår ikke arabisk. Og når Nahla prøver å forklare på engelsk blir døren fysisk lukket av soldatene.
Soldatene forlater forsiden av huset, og Nahla kan igjen åpne døren på gløtt. Hun får gitt jenta si litt frisk luft, og etter en stund får hun liv i jenta. Hun priser herren for at barnet hennes er i live. Bosetteren angriper fortsatt baksiden av huset. Hun ser sin bror og familie komme mot huset. Broren sier på hebraisk til soldatene at de må få bosetterne til å forlate huset. Soldatene blir sinna, og sier at alle må være inne i husene sine, og skriker til dem. Kom dere inn i huset.
Igjen er de innestengt i huste som fortsatt er fult av gass. Hun hører sønnen brøle fra et av rommene . Hun går inn til ham. Han er så fortvilet og redd at han skriker av full hals. Han vil ut å ta dem som nesten drepte søsteren hans.
En soldat hører skrikene og kommer for å høre hva som skjer. De åpner døren fult, og kjenner for første gang den friske luften komme helt inn i huset. Hun ser at det er en DCO soldat, og hun forteller han hva som har skjedd og viser ham vinduet hvor sprayen kom gjennom. Soldaten lukter på ”vinduet” og begynner å hoste og gispe etter luft. Han sier at de kan ha døren oppe, men må holde seg innendørs for deres egen sikkerhet.
Før han går sier han til Nahla, bosetterne her oppfører seg som dyr, stakkars dere.
-Han forlater Nahla og familien hennes.
Når jeg møter henne dagen etterpå, er barna fortsatt litt slappe og de har hodepine. Nahla er i gang med å vaske opp etter gårsdagens hendelser, og prøver å lufte ut restene av gassen. Hun ser sliten og bekymret ut. Vi setter oss ned og begynner å fortelle meg historien som du just har lest.