ja, da var jeg hjemme i kr.sand og klar for 10 års reunion for ungdomskolen! i morgen skjer det,
da møtes gamle klassen, avgangsklassen 97. -jeg gleder meg! det skal jo bli gøy å se hvem som har fått ring på fingeren, hvem som har kul på magen,
hvem som har fått unge(er), hvem som har mistet ringen på fingeren.... osv
vi skal være på Grendehuset, så kan jo være det blir litt Randus følelse:)
så det er lørdagen i morgen!
neste lørdag drar jeg til Miami! Og best av alt, mamma blir med! så da blir det jentetur til
Miami. men bare et par dager, for den virkleige turen går jo til Bolivia. Og dit blir også mamma med:) Men hun drar jo hjem litt før meg! jeg blir til 3 januar! Skal jobbe me gatebarn!
Se egen post for Bolivia, legre ned på siden!
kanke fatte at det bare er en uke igjen!
gleder meg så!
håper alt står bra me til alle andre også! og at dere alle har noe å glede dere over!
(reiseklare simi, den 31 august 2007)
Aug 31, 2007
Aug 20, 2007
Bosnia, 07
noen bilder fra bosnia...tekst til bildet, med tre røde korsere og en gammel mann.
her er jeg på besøk hos en gammel mann i Bosnia. han bor i et lite rom, hvor det fines vinduer, men de kan ikke åpnes. han er nødt til å fyre, for å ikke fyse, men pipa virker ikke så veggene i rommet er helt sotete, vinduen gule og det luktet så sterkt røyk der inne, at det var vansklig å puste. (da jeg var der fyrte han ikke) - en gang røde kors var på besøk, var det så vit de fikk reddet mannen, da røyken kunne ha tatt livet av han. han er helt alene. heldigvis besøker røde kors han av og til. vi hadde med litt mat til ham, og han satte pris på besøket!
det var mange sørgelige istorier, og mange tydelige ten på krigen.
jeg opplevde det som en veldig "syterk" tur, med mange inntrykk.
her besøker vi en minoriesgruppe kalt "roma" som bodde i utkanten, i en egen liten landsby
det var en helt spesiell tur for meg å reise ut for røde kors på denne måten.
den største kontratsen for meg var nok at jeg hver dag dro hjem til mitt flotte hotell for å spise, dusje og slappe av. det var nesten litt ekkelt...
Jul 28, 2007
http://www.salongxtend.no/salongxtend/index.htm
sjekk ut http://www.salongxtend.no/salongxtend/index.htm beste frisøren jeg vet om! her kan du både forkorte og forlenge, eller kjøpe en parykk. de har klær og smykker. helt fntastisk sted! prøv det ut, kirkegt 1o.
Jul 19, 2007
Bolivia
som noen av dere vet, så drar jeg til Bolivia i september. Jeg skal være der i 4 måneder og jobbe med barn! jeg er ikke helt sikker på mine oppgaver enda, men det vil nok være en del av det samme som act now studentene gjør. jeg fikk praksisplass der fordi Johan, som var her i Norge i to år, har hjulpet meg med å få dette til! en stor takk til deg Johan!!
tenkte noen av dere kanskje var int i å lese litt om det jeg skal, så for dere som vil, er det bare å lese vider:)
BOLIVIA
Bolivia ligger i hjertet av Sør-Amerika. Landet mangler kystlinje, men kan derimot skilte med å ha verdens høyest beliggende innsjø, Titicaca. Riktignok deler de denne med Peru, men i følge bolivianerne har nabolandet fått caca-delen (Caca er spansk og betyr møkk.). I tillegg til Titicaca og høye fjell kan landet også skilte med regnskog og verdens største saltørken.
Til tross for at Bolivia er fattig på materielle goder er de rike på kultur og historie. Av befolkningen på drøye åtte millioner, er hele femtifem prosent urbefolkning, henholdsvis quechua og aymara indianere. Dette er med på å gjøre store strutteskjørt og bowlerhatter til et dagligdags syn i Bolivias gater. Dessverre er også gatebarn et vanlig syn i gatene i Bolivia. Det er anslått at om lag 800 000 barn, nærmere ti prosent av landets befolkning, lever på gata eller i sterkt risikoutsatte situasjoner.
Alalay
Alalay er en boliviansk organisasjon som jobber for og med gatebarn, og som har som mål å føre dem tilbake til samfunnet. Organisasjonens grunnlegger, Claudia Gonzales, har gått fra å starte med to tomme hender til i dag å huse over fire hundre barn.
Arbeidet i organisasjonen er delt opp i tre faser. Første fase består av det oppsøkende arbeidet som skjer på gatene. Flere kvelder i uken er det ansatte fra Alalay som tar med seg en fotball og litt mat for å treffe barna som lever på gata. Møtene skjer på faste steder, og barna vet at her kan de komme for å få litt mat og noen å snakke med. De blir dessuten invitert til å være med til den andre fasen.
Den andre fasen består av mottakshus som ligger i byen. Mottakshusene opererer med åpne dører, og her kan alle som trenger å komme seg litt bort få komme. Håpet er jo selvsagt at alle skal velge å bli, men for mange blir Alalay kun et midlertidig pusterom. For dem som velger å bli, begynner her en lang prosess for å legge av seg fakter og vaner fra et liv på gata. Opplegget er organisert som en stige, der barna må ta et skritt av gangen. Ofte er det to skritt frem og ett tilbake, noe som er med på å gjøre denne prosessen tidkrevende, og det tar minst et år å fullføre denne fasen for å komme videre til den tredje og siste fasen.
Den tredje fasen består av en barnelandsby som ligger utenfor byen, og her begynner det vanlige livet. Ungene bor i hus fordelt etter alder og kjønn, og alle har daglige oppgaver som vasking og matlaging. Alalay har dessuten vært svært aktive i oppbyggingen av en skole i nabolandsbyen, og her går flertallet av de minste ungene. De eldste får alle yrkesfaglige utdannelser, og deretter hjelp til å finne en jobb så de kan legge seg opp litt penger før de i 18-årsalderen flytter for seg selv.
Etter at ungene flytter fra programmet fortsetter de å få oppfølging. Alalay er en familie der ingen blir glemt, og der alle ungene kaller Claudia for mamma. Det er en organisasjon basert på kjærlighet og omsorg.
Alalay har arbeid i de to største byene i Bolivia; La Paz og Santa Cruz, og Strømmestiftelsen skal i skoleåret 2005/2006 sende act-nowere til begge disse prosjektene.
La Paz er verdens høyest beliggende hovedstad med sine 3600 meter over havet. Rent formelt er det vel ikke helt riktig å kalle La Paz Bolivias hovedstad, men det er nå her regjeringssete og den styrende makten befinner seg. Det er også her du finner det som nærmest må være verdens høyeste tetthet av skopussere.
Santa Cruz er den største byen i Bolivia. Byen ligger i lavlandet og det varme og fuktige klimaet her har løftet indianerkvinnenes skjørtekant til over kneet. I tillegg til skjørtelengden er også den fullstendige mangelen på s-er i språket et sikkert tegn på at du er i Santa Cruz.
De frivilliges arbeid foregår i hovedsak i barnelandsbyene i disse to byene. I tillegg til å spise alle måltidene med barna er man også med på alle de andre daglige rutinene fra vekking om morgenen til tannpuss om kvelden. Ellers hjelper de frivillige til med å følge unger til legen og ellers alle andre ting det trenges et par ekstra hender til. Men den viktigste jobben er rett og slett å være en venn for ungene, å være der dersom de trenger noen å snakke med, eller å klatre på. (alt i kursivt er hentet fra http://www.hald.no/act_now/praksisplasser_bolivia.htm )
tenkte noen av dere kanskje var int i å lese litt om det jeg skal, så for dere som vil, er det bare å lese vider:)
BOLIVIA
Bolivia ligger i hjertet av Sør-Amerika. Landet mangler kystlinje, men kan derimot skilte med å ha verdens høyest beliggende innsjø, Titicaca. Riktignok deler de denne med Peru, men i følge bolivianerne har nabolandet fått caca-delen (Caca er spansk og betyr møkk.). I tillegg til Titicaca og høye fjell kan landet også skilte med regnskog og verdens største saltørken.
Til tross for at Bolivia er fattig på materielle goder er de rike på kultur og historie. Av befolkningen på drøye åtte millioner, er hele femtifem prosent urbefolkning, henholdsvis quechua og aymara indianere. Dette er med på å gjøre store strutteskjørt og bowlerhatter til et dagligdags syn i Bolivias gater. Dessverre er også gatebarn et vanlig syn i gatene i Bolivia. Det er anslått at om lag 800 000 barn, nærmere ti prosent av landets befolkning, lever på gata eller i sterkt risikoutsatte situasjoner.
Alalay
Alalay er en boliviansk organisasjon som jobber for og med gatebarn, og som har som mål å føre dem tilbake til samfunnet. Organisasjonens grunnlegger, Claudia Gonzales, har gått fra å starte med to tomme hender til i dag å huse over fire hundre barn.
Arbeidet i organisasjonen er delt opp i tre faser. Første fase består av det oppsøkende arbeidet som skjer på gatene. Flere kvelder i uken er det ansatte fra Alalay som tar med seg en fotball og litt mat for å treffe barna som lever på gata. Møtene skjer på faste steder, og barna vet at her kan de komme for å få litt mat og noen å snakke med. De blir dessuten invitert til å være med til den andre fasen.
Den andre fasen består av mottakshus som ligger i byen. Mottakshusene opererer med åpne dører, og her kan alle som trenger å komme seg litt bort få komme. Håpet er jo selvsagt at alle skal velge å bli, men for mange blir Alalay kun et midlertidig pusterom. For dem som velger å bli, begynner her en lang prosess for å legge av seg fakter og vaner fra et liv på gata. Opplegget er organisert som en stige, der barna må ta et skritt av gangen. Ofte er det to skritt frem og ett tilbake, noe som er med på å gjøre denne prosessen tidkrevende, og det tar minst et år å fullføre denne fasen for å komme videre til den tredje og siste fasen.
Den tredje fasen består av en barnelandsby som ligger utenfor byen, og her begynner det vanlige livet. Ungene bor i hus fordelt etter alder og kjønn, og alle har daglige oppgaver som vasking og matlaging. Alalay har dessuten vært svært aktive i oppbyggingen av en skole i nabolandsbyen, og her går flertallet av de minste ungene. De eldste får alle yrkesfaglige utdannelser, og deretter hjelp til å finne en jobb så de kan legge seg opp litt penger før de i 18-årsalderen flytter for seg selv.
Etter at ungene flytter fra programmet fortsetter de å få oppfølging. Alalay er en familie der ingen blir glemt, og der alle ungene kaller Claudia for mamma. Det er en organisasjon basert på kjærlighet og omsorg.
Alalay har arbeid i de to største byene i Bolivia; La Paz og Santa Cruz, og Strømmestiftelsen skal i skoleåret 2005/2006 sende act-nowere til begge disse prosjektene.
La Paz er verdens høyest beliggende hovedstad med sine 3600 meter over havet. Rent formelt er det vel ikke helt riktig å kalle La Paz Bolivias hovedstad, men det er nå her regjeringssete og den styrende makten befinner seg. Det er også her du finner det som nærmest må være verdens høyeste tetthet av skopussere.
Santa Cruz er den største byen i Bolivia. Byen ligger i lavlandet og det varme og fuktige klimaet her har løftet indianerkvinnenes skjørtekant til over kneet. I tillegg til skjørtelengden er også den fullstendige mangelen på s-er i språket et sikkert tegn på at du er i Santa Cruz.
De frivilliges arbeid foregår i hovedsak i barnelandsbyene i disse to byene. I tillegg til å spise alle måltidene med barna er man også med på alle de andre daglige rutinene fra vekking om morgenen til tannpuss om kvelden. Ellers hjelper de frivillige til med å følge unger til legen og ellers alle andre ting det trenges et par ekstra hender til. Men den viktigste jobben er rett og slett å være en venn for ungene, å være der dersom de trenger noen å snakke med, eller å klatre på. (alt i kursivt er hentet fra http://www.hald.no/act_now/praksisplasser_bolivia.htm )
May 21, 2007
Tilbake i Porsgrunn igjen...
ja da har jeg hatt noen fantastiske dager på sørlandet. Sammen med gode venner og min hærlige familie. Sørlandet er en hærlig plass. gleder meg til å tilbringe hele sommeren der. håper jeg møter mange av dere i sommer. Nå skal jeg lese litt til eksamen. skal ha muntlig eksamen før sommeren. so noen av dere vet drar jeg jo til Bosnia den 30 og blir vekke til den 10, å så er det eksamen den 12. så får vel lese litt nå.
Så Aida og Adis vist det e noe spesielt dere øsnker dere fra Bosnia må dere si ifra.
eller noen av dere andre bosniere jeg kjenner. bare si ifra vist det er noe dere vil ha derfra.
det var det fra meg.
ojo en ting, jeg har fått info om at dt vil blir Ugandiske rytmer i Norge snart, vte ikke helt hvem som kommer... men tror kanskje en kompis av meg kommer, vist dette skejr vil dette bli sommerens stor begivenhet for meg. Håper mange av dere som jeg skjenenr pga Uganda også blir med. Hva sier du Helga. meg og deg... på konsert igjen. Remmy kommer, antaglivis... har ikek hørt fra ham, men fra Roberts..
ellers en liten apell.
to 16 år gamle gutter er dømt til døden i Sudan. send APELL (ditt navn) til 1960 vist du vil stoppe denne henretteslen. dette er brudd på barnekonvensjoen.
De to guttenehar begått et inbrudd, de hadde med seg kniv og kom i slåsskamp med et par menn. en an menenne ble knivstukket, og døde på et senere tidspunkt. Begge guttene er blitt dømt til døden. For å lese mer sjekk ut http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/B3B1ABDB660F4367C12572DF002EDEC4
det var det fra meg i dag.
snakkes
Så Aida og Adis vist det e noe spesielt dere øsnker dere fra Bosnia må dere si ifra.
eller noen av dere andre bosniere jeg kjenner. bare si ifra vist det er noe dere vil ha derfra.
det var det fra meg.
ojo en ting, jeg har fått info om at dt vil blir Ugandiske rytmer i Norge snart, vte ikke helt hvem som kommer... men tror kanskje en kompis av meg kommer, vist dette skejr vil dette bli sommerens stor begivenhet for meg. Håper mange av dere som jeg skjenenr pga Uganda også blir med. Hva sier du Helga. meg og deg... på konsert igjen. Remmy kommer, antaglivis... har ikek hørt fra ham, men fra Roberts..
ellers en liten apell.
to 16 år gamle gutter er dømt til døden i Sudan. send APELL (ditt navn) til 1960 vist du vil stoppe denne henretteslen. dette er brudd på barnekonvensjoen.
De to guttenehar begått et inbrudd, de hadde med seg kniv og kom i slåsskamp med et par menn. en an menenne ble knivstukket, og døde på et senere tidspunkt. Begge guttene er blitt dømt til døden. For å lese mer sjekk ut http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/B3B1ABDB660F4367C12572DF002EDEC4
det var det fra meg i dag.
snakkes
May 13, 2007
tilbake i Norge igjen
ja, da var jeg hjemme igjen.
Tilbake i porsgrunn. Har hatt det helt fantastisk, selv om det kan være slitsomt å være stor gruppe på tur. for dere somm ike vet det så har jeg vært på kalssetur, både sosail tur og litt læring.
vi har hørt en del om "Roma People" som er en liten miortitest gruppe som lever i x-Yogoslavia og ikke helt har de samme rettighetene som andre og maneg avd em er analfabeter. men vi var på besøk på røde kors og fike høre om alt det fantastiske som blir gjort for dem, alt som blir lagt til rette av frivillige innenfor røde kors. Mitt første møtemed Roma peole, var da jeg møtte en Roma Gutt på europakonferanse (den jeg var på i høst, Budapest) og jeg syns det var utrolig int å hør på det han hadde å fortelle, om hvor undertrykt han var, hvor vanskelig det var for han å komem seg oppover, få jobb, og hvor anderledes kulturen deres var. ofte gifter de seg allerede i 12 års alderen. de har også et "sigøynerpreget " utseende, og er lett gjenkjennelige. så da vi dro nedover på klassetur nå syns jeg det var int å få høre mer om dette. å vist du vil hvite mer, må du bare spørre.
ellers besøkte vi et barnehjem, en barnehage og var oppi fjellene. båttur ble det også, soling og bading og masse goooood mat.
etter Montenegro dro vi til Kroatcia, og var i Dubrovinc. en fantastisk nydelig by. ble en del sigthsseing, båttur, bading der også. der var også et "uteliv" som måtte oppleves, så det ble sene kvelder. + møtte utrolig mange int sanne folk. møtte mange som drev me bistandsarbeid, jobbet for NGO og barenvern.
så som dere skjønner hadde jeg en fantastisk tur og ble litt brun;)
klem,klem fra Simi, som skal hjem til 17.mai.
Tilbake i porsgrunn. Har hatt det helt fantastisk, selv om det kan være slitsomt å være stor gruppe på tur. for dere somm ike vet det så har jeg vært på kalssetur, både sosail tur og litt læring.
vi har hørt en del om "Roma People" som er en liten miortitest gruppe som lever i x-Yogoslavia og ikke helt har de samme rettighetene som andre og maneg avd em er analfabeter. men vi var på besøk på røde kors og fike høre om alt det fantastiske som blir gjort for dem, alt som blir lagt til rette av frivillige innenfor røde kors. Mitt første møtemed Roma peole, var da jeg møtte en Roma Gutt på europakonferanse (den jeg var på i høst, Budapest) og jeg syns det var utrolig int å hør på det han hadde å fortelle, om hvor undertrykt han var, hvor vanskelig det var for han å komem seg oppover, få jobb, og hvor anderledes kulturen deres var. ofte gifter de seg allerede i 12 års alderen. de har også et "sigøynerpreget " utseende, og er lett gjenkjennelige. så da vi dro nedover på klassetur nå syns jeg det var int å få høre mer om dette. å vist du vil hvite mer, må du bare spørre.
ellers besøkte vi et barnehjem, en barnehage og var oppi fjellene. båttur ble det også, soling og bading og masse goooood mat.
etter Montenegro dro vi til Kroatcia, og var i Dubrovinc. en fantastisk nydelig by. ble en del sigthsseing, båttur, bading der også. der var også et "uteliv" som måtte oppleves, så det ble sene kvelder. + møtte utrolig mange int sanne folk. møtte mange som drev me bistandsarbeid, jobbet for NGO og barenvern.
så som dere skjønner hadde jeg en fantastisk tur og ble litt brun;)
klem,klem fra Simi, som skal hjem til 17.mai.
og snart burde jeg skrive oppgave, for den skal leveres til fredag.
(Den 30 drar jeg til bsonia for Røde Kors)
og så skal jeg være på sørlandet i sommer, så for dere som skal innom sørlandet si ifra:) og for dere som bor der, gleder meg til å møte dere, håper jeg får møtt dere alle sammen.
(PS, jeg trnegr en jobb)
May 4, 2007
verdens beste lillebror
På lørdag konfirmerer verdens beste lillebror seg.
velkommen inn i de voksnes rekker, bror;)
Håper du får en super dag, me masse pakker og fine ord
og ønsker for fremtiden.
jeg syns ikke det er så lenge siden du var liten, som på
dette bildet... men nå er du jo større en meg.
DU ER SÅ UTROLIG DEN BESTE .
kjempe gla i dæ
velkommen inn i de voksnes rekker, bror;)
Håper du får en super dag, me masse pakker og fine ord
og ønsker for fremtiden.
jeg syns ikke det er så lenge siden du var liten, som på
dette bildet... men nå er du jo større en meg.
DU ER SÅ UTROLIG DEN BESTE .
kjempe gla i dæ
May 2, 2007
Subscribe to:
Posts (Atom)
