da kom dagen, da jeg ble opringt av en venninne som lurte på om jeg hadde melt meg ut sv facebook... da jeg ikke lengre var å finne.
hæ, sa jeg..
hva mener du??
Venninne: alt er borte, bilder, kommentarer, tagging.. osv.
jeg prøve rå komme meg på internett, men noe går galt og jeg er stresset, hvorofr virker ikke internetten akkurat nå.
etter noe som virker som en evighet, komemr jeg endleig inn på internett, bar for å finne ut at "your facebook has been disabled..
it feels like my whole world has fallen apart... oj, kan skrive norsk...
og jeg føler meg fortvilet.
heldigvis er det nedleggingsalg på KBS, og jeg hive rmeg i bilen for å kjøre dit. shopping hjelper alltid, og klarner hodet.
etter shopping kommer jeg hjem for å kjenen at det faktisk klør i fingrene etter å komme meg på facebook, for å se hva som skjer ... hva skjer rundt omkring. hva gjør folk... hva skla jeg gjøre nå.. disse minuttene jeg hver dag setter av til å ta en titt på min omverden gjennom facebook.
du sitter kanskje å rister på hodet nå, men facebook er ikek bare tull. om du så på nyheten i dag, så du at Solheim, fikk overrukket over 3000underskirfter på at vi bør sette PAkistans gjeld på pause, slik at de kan forkusere på flommen.
vel, jeg skrve under på denen gjennon facebook.
jeg blir invitert og spurt om mye forksjellig gjennom facebook.
og hva med mine venenr, tror de jeg har lsettwt dem som venner...
hva emd folk jeg just ha blitt kjent med ... hva tenker de??
Nei, min bønn for i kveld blir: please la meg få min facebook tilbake.
Jeg erklærer meg avhening og skjønner at dette er feil.
men hvordan skal man klare og komjuniser og rope ut om ting til over 600 mennekser samtidig?
hvor elelrs skal jeg klare å kommunisere, med kanskej 30 venenr på et par timer, og på denne måten vise at jeg bryr meg om dem. f.eks ved å bekrefte en statusrapport om dusjing, med ne bekreftelse fra meg, om at jeg også er på vei for å dusje...
ja, please la meg få min facebook tilbake!!