do u know that because of "peace one day" 1,4 million children were polio vaccinated in Afganistan last year. Becasue Taliban let the vaccisnation crew move around freely!

                                               World food programme gave out 6 tons of food.


for more information visit the webpage: http://www.peaceoneday.org/en/welcome


take a look at this link: http://www.youtube.com/watch?v=VSjmd-AD34s

or this one: http://www.youtube.com/watch?v=tUnHoujtLVY&feature=channel 

trondheim by...en farlig by...

Trondheim by…






I natt ble tantehaldis sin bil stjålet… en tyv brøyt seg inn garasjen, brøyt seg så inn i bilen.. og tjuvstarta

Så kjørte han av gårde…



Men ikke langt unna ble bilen stoppet, da politiet kjente igjen mannen som kjørte bilden. En multikriminell kjenning kalte politiet ham…

type bil som tantehaldis har er vist superlette og stjele.... både bryte seg inn i... og tjuvkåble... og seff ingen alarm.





men du kan tro jeg ble stresset da de ringte.. i dag morges... og sa god morgen det r fra politiet.... jeg tenkte jo med engang at det var skjedd noe med tante... er ikke vant til å få politiet på tråen

men heldigvis sa hun fort ifra om det gjelder bilen til fru miklasen.



Men alt går bra med bilen, og de skal fikse den.. så den blir som ”ny” – (en slik bil kan nok aldri bli god som ny..)



Men det skjer mer action i Trondheim…. I helga, fikk jeg også med meg en biljakt i midtbyen.... en bil kom kjørende superfort, kjente lufttrykket når den kjørte forbi…. Og bak den kom en politibil.. og jakten var i gang…. Det sto om jakten i lokalvaisa… ”poitijakt i midtbyen”



I tillegg bevitnet min studievenninne forje uge, en ganske dramatisk opplevelse på City lade… en person kom løpende mot henne… og ble jaktet på av securitas. Som løp etter... jakten ente med en tyv kjørende i en bil, med securitas mannen på panseret....



hjelp..-hva slags by er det jeg har flyttet til….

livet uten facebook

da kom dagen, da jeg ble opringt av en venninne som lurte på om jeg hadde melt meg ut sv facebook... da jeg ikke lengre var å finne.

hæ, sa jeg..
hva mener du??

Venninne: alt er borte, bilder, kommentarer, tagging.. osv.

jeg prøve rå komme meg på internett, men noe går galt og jeg er stresset, hvorofr virker ikke internetten akkurat nå.

etter noe som virker som en evighet, komemr jeg endleig inn på internett, bar for å finne ut at "your facebook has been disabled..

it feels like my whole world has fallen apart... oj, kan skrive norsk...
og jeg føler meg fortvilet.
heldigvis er det nedleggingsalg på KBS, og jeg hive rmeg i bilen for å kjøre dit. shopping hjelper alltid, og klarner hodet.

etter shopping kommer jeg hjem for å kjenen at det faktisk klør i fingrene etter å komme meg på facebook, for å se hva som skjer ... hva skjer rundt omkring.  hva gjør folk... hva skla jeg gjøre nå.. disse minuttene jeg hver dag setter av til å ta en titt på min omverden gjennom facebook.
du sitter kanskje å rister på hodet nå, men facebook er ikek bare tull. om du så på nyheten i dag, så du at Solheim, fikk overrukket over 3000underskirfter på at vi bør sette PAkistans gjeld på pause, slik at de kan forkusere på flommen.
vel, jeg skrve under på denen gjennon facebook.
jeg blir invitert og spurt om mye forksjellig gjennom facebook.
og hva med mine venenr, tror de jeg har lsettwt dem som venner...
hva emd folk jeg just ha blitt kjent med ... hva tenker de??

Nei, min bønn for i kveld blir: please la  meg få min facebook tilbake.
Jeg erklærer meg avhening og skjønner at dette er feil.
men hvordan skal man klare og komjuniser og rope ut om ting til over 600 mennekser samtidig?
hvor elelrs skal jeg klare å kommunisere, med kanskej 30 venenr på et par timer, og på denne måten vise at jeg bryr meg om dem. f.eks ved å bekrefte en statusrapport om dusjing, med ne bekreftelse fra meg, om at jeg også er på vei for å dusje...

ja, please la meg få min facebook tilbake!!

and than i lived in Trondheim...

International master's programme


Master of Philosophy in Childhood Studies

- About the programme

Are you interested in children’s everyday lives and in childhood as a social and cultural phenomenon? Would you like to know about children’s lives in different parts of the world? What about the changing conditions of childhood in the era of globalisation? If so, the international master’s programme in Childhood Studies might be perfect for you.


MPhil in Childhood Studies aims to provide students with an understanding of the relationship between childhood and culture as well as the dynamics between economic, social and political conditions and children’s livelihoods and welfare in different contexts (family-life, day-care and schools, local communities etc). The programme covers the state of childhood(s) in the western world and in countries in the South. The approach is multi-disciplinary, with particular emphasis on perspectives drawn from disciplines such as anthropology, sociology, geography, and history.


information taken from NTNU web pages on the programme.

and this is what i am up to:) Taking a master in Trondheim city:)

i did it!!

40 countries befor i turned 30:)

i thugth i only had 38, but i just went over them, and i came to my number, 40!!

so i reached my goal!!

jippijaje!!



Afrika
Egypt, Kenya, Tanzania and Uganda

Asia
India, Japan, Malaysia, Thailand and the Maldives

Europe
Albania, Austria, Bosnia, Croatia, cypress, Denmark, England, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Italy, Kosovo, Lithuania, Montenegro, Norway, Poland, Spain, Sweden, the Netherland, Turkey,

Middle east
Israel and Palestine

North America
The US.


South America
Argentina, Bolivia, Chile, Ecuador and Uruguay


Oceania
Australia


and the total is 40!!!

sommer og sol

da var sommeren over og høsten er her:)
og høstens nyhet er at jeg har flyttet til Trondheim.
Bartebyen i nord... 


Men tilbake til sommeren!!

En super sommer, uten mye arbeid.

Sommeren har bydd på godvær på sørlandet og det har vært fantatsik vær.
sjøen har vært litt vill, emn har nå fått kommet meg på sjøen et par ganger!!
tre utenlandsreiser ble det au:
Italia, Kypros, Kosovo og Albania.

Kypros var med jobben og var en avslappende tur, under ne parasol med godt lesestoff.

De 3 andre landene ble opplevd sammen med min gode venninne Lendita.
Italia var en bra tur med mye god mat og vin. og seff opplevelser.

Kosovo var fantatsik. Det å være i et land hvor ikke turistene strømmer rundt...et land med mye historie, et land med et serdeles hyggelig folkelsag.
Et land hvor jeg følte meg som en gjest og var en gjest i en lokal familie.
Et land som bøy på fantatsik naturopplevelser og mye morro sammen med Søskene Berisha.

Så mange takk til dem:)

det skjedde i 1994, rett etter Norge slo ei god gammeldags floke på Lillehammer.


Landet heter Rwanda, og i april startet det store folkemordet. vet du hvor mange som ble drept?
 
trykk på denne linken, for å setrailer til filmen: "Sometimes in April"

en vakker plass, med god vin:)

mange av dere husker sikkert at dere fikk smykker, kopper, penner og lignende da dere var unge...som hadde navnet deres skrvet på ...
vel jeg med mitt indiske navn... det ble ikke mye av slike ting på meg.

Men når jeg kom til California, da fikk jeg opplevd at mitt navn endelig sto på noe. Og hva er vel bedre enn å ha en vin med samme navn. En utrolig god og kan jeg få si ekslusiv vin:)

kjører du nordover fra San Fransisco kommer du til vimområdene. og mange stopper etter en 3 kvarters kjøring, men fortsetter du kommer du til en vakker og fantatsisk plass.
nemlig SIMI winery.
der er det nydelig og vinen de lager er fantatsik god.

jeg var i himmelen, der jeg vandret rundt i de fantastiske omgivelsene, etter å ha nippet til SIMI vin.
Håper du får sjansen til å smake SIMI vin en gang:)

i tillegg til at jeg fikk kjøpt meg litt vin, hadde de vinglass, drikkeflasker, vinåpnere, pins o.l med navnet mitt på.

og da jeg kom lengre sør i California har de en plass som heter, vel la meg helelr si hvordan det utlaes: nemmlig simmyann. og hva ligner det på... jo på mitt navn Simi-ann

og en plass jeg forttsatt har til gode er Simi wally, som jeg desverre ikke rakk og komme innom...

NY

da har jeg endelig vært der!

den store byen på en øy!
nemlig New York.
en plass jeg lenge har drømt om å få treffe, en plass jeg hadde på min "to do" liste.
en by som jeg igjen har skrevt opp på listen, for tilbake må jeg en gang.
jeg forelsket meg.

ikke i person, men i byen!

den tiltrakk meg på en måte jeg aldri har blitt tiltrukket av noe.

og så mye historie denne byen har, ikke minst Ellis Isalnd, hvor mine forfedre engang entret, da de skulle til NY.

Ja denne byen må jeg tilbake til. For her har jeg flere stier og følge!

styremøte i RE:ACT

nå er vi i gang.
har vært på styremøte sammen med en fantatsisk gjeng, og nå er si i gang.

det vil bli startet lokallag fremover... målet er minst 5 lokallag i år:)

kommer med mere info etterhvert... for jeg er i dag på vei til New York og California.

nå er det ferie, og denne agngen helt og totalt ferie.
ingen jobbing ellr ansvar for noe som helst!

avatar

for en film, jeg var så inni filmen. om du ikke har sett den så må du se den.
så uvirkleig, men man blir nesten besatt.
i tillegg så er det jo en del fakta som kan knyttes opp til dette.

kolonisering..... hvordan foregikk den??

og seff hvordan vi behnalder vår moderjord.

utrolig film, og 3D gjorde den ekstra gøy.
tidenes beste kino opplevelse!

løp å se den, om du ikke har sett den.

fantastisk!

denne uken ble en liten gutt på 8 år funnet i ruinene på Haiti.
og det første han gjorde da han ble dratt ut, var å strekke opp hendene i takk mot himmelen, og jubelen ble høy.

for et fantatsisk øyeblikk!!
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/198513   trykk på linken for å se utdrag fra kveldsnytt

bilde fra VG!

OPPFORDRER ALLE TIL Å HJELPE

Hjelp jordskjelvsofrene i Haiti!


De menneskelige lidelsene etter jordskjelvet i Haiti er enorme, og et av verdens fattigste land trenger vår hjelp nå – mer enn noen gang.

Som utviklingsorganisasjon kan vi ikke bare sitte og se at Haiti lider. Strømmestiftelsen har et samarbeid med to store internasjonale utviklings- og nødhjelpsorganisasjoner, World Relief US og Geneva Global.



Disse er allerede godt i gang med nødhjelpsarbeidet på Haiti, og hjelper jordskjelvsofrene med vann, tepper, mat og medisinsk hjelp til tusener skadde og hjemløse.



Dette en humanitær katastrofe som forverres time for time. Minst 3,5 millioner mennesker lever i området som er hardest rammet, og trenger vår hjelp nå. Vi oppfordrer alle som kan, til å vise sin støtte.



For å fortsette det arbeidet som allerede er satt i gang gjennom våre partnere, trenger vi din hjelp! Din støtte vil umiddelbart gå til nødhjelpsarbeidet, og vi ser allerede at arbeidet nytter.



For å gi din støtte til jordskjelvofrene i Haiti, gi ditt beløp til kontonummer: 6319 07 62000, eller klikk her.

Hver krone teller!



Ta kontakt med pressekontakt i Strømmestiftelsen, Egil Mongstad, tlf. 95289394 for mer informasjon.



For mer informasjon om partnerne, gå til www.worldrelief.org og www.genevaglobal.com

HOVDEN, KULDE OG SNØ:)

av og til..

av og til trenegr man en dag man ikke gjør noe... en dag man rydder, men egentlig "roter"... en dag man finner gamle minner..og drømmer seg litt bort. en dag man bare hviler og gjememr seg inni sin egne lille boble!
og glememr alt man vil glemme!

nytt år nye muligheter...

så var det et nytt år her...

og som oftest sier man jo: nytt år nye muligheter.

Men i år har året startet med jordskjelv og enda en ny AMK sak
Ambulansepersonell, som ikke kommer seg av gårde aller til steddet tidsnok. En dame er død. En familie mistet sin mor, og slik ble starten på det nye året.
Jeg fikk frysninger langt oppover ryggen da jeg hørte samtalene og da AMk personell, sa at dette må være en bagatell.

Og så dette jordskjelvet, som har tatt livet av antageligvis over 100 000 mennekser er døde. I et land som allerede har opplevd nok smerte.

Jeg lurer på hvordan dette året blir. Og hvordan kan vi som er så heldige å ha hatt en god start på året hjelpe dem som kikke har hatt det.

Kanskje det burde være nyttårsforsettet i år. Hjelpe noen som ikke har hatt en bra start på året i år!!
Hva tror du?

PÅ AN IGJEN:)

ja, da var jeg på an igjen.

Sitter i ecuador hvor jeg skal tilbringe ca 3 uker, jul og nytt år i et nytt år, som jeg syns virker overraskende positivt på meg.
Heldigvis ingen problemer med høydeforskjellen, så da håper jeg på en fantatsisk tid her i Ecuador og en bra overgang til det nye året. Planene er ”ekavtor”, regnskog, jungle og strand… og vistnok bli med på en chiva… hva enn nå det er??
Hvorfor er jeg i Ecuador, jo fordi dete r en ny rund emd CISV. Lovte megs elv at jeg skulle ta en pause fra CISV turer. Men da jeg ble spurt om å ta over denne delgasjonen, så klarte jeg ikke å si nei. Så her er jeg… i Ecuador

Før jeg kom hit var jeg så heldig å få være på en båt. En båt som tok meg fra Oslo til københavn.
Det var utrolig interessant, og en opplevelsesrik tur. Og det at jeg som bonus i tillegg hadde med meg en super kompis, var jo supert.
Det hele begynte med oslo by nigth, sammen med gode venner, før vi på lørdag formiddag dro i Operaen, for å se et Tv” program, som skulle lages i forhold til klimaseilaset.
Så var det ombordstigning på DFDS båt til Køben. Med seminarer om ”how to adapt to the climate changes, and how does the climate changes effect the 3.world countries.
Erik Solheim, forklarte gave også et godt eksempel på hvor godt man kan se forskjellen mellooom eurpeiske land sine problemer og utviklingsland. Det at vannet stiger, er noe som påvirker mange land. Foreksempel Nederland og Guyana. Men Nederland har penger til å fiske problemt lett, mens Dyniea ikke har penger.

I tillegg da vi hadde en fantatsisk julemiddag på båten, syns jeg mennen foran meg ligent utrolig mye på Jan Egeland. Og det ligent faktisk 100 prosent, en fornøyd Simi, gikk bort til ham og sa hei, og fikk tatt ham i hånda. Supert øyeblikk.


Søndag morgen seilte vi inn til København, mens vi sto på dekk, og sang en klimasang, det var en utrolig spesiell og følelsesladet morgen. Og om bord kom Erik Solheim, en represnetant fra klima toppmøtet og de mottokk våre underskrifter.
Seilaset som var arrangert gjennom et samarbeid mellom ”kirkens nødhjelp” og ”fremtiden i våre hender” ble fantastisk opplevelse, og jeg føler meg så beæret over at jeg fikk bli med.

Og husk, det er fremtiden vår det gjelder. Det er opp til oss og tenke på klimaet vårt. Vi må tneke på løsninger til denne store utfrodringen. Og vi må ta tak i dette. Vi må hjelpe dem som ikke har muligheten til å få i stand løsninger på klimakrisen, på grunn av økonomisk motgang.

Og vi må huske at vi er begynnelsen på fremtiden. Tenk på det enste gang du setter deg i bilen, på flyet, bruker plastkopper..
Tenk på miljøet og tenk på barna våre. Tenk på vi legger veien, og nå må vi legge en ren vei. Som gjør at mange kan gå den videre

Og husk, at selv om du ikke merker så mye til klimakrisen, og kanskje syns det er fantatsik at sommeren er lengre og varmere, så forestill deg et Norge uten snø, et land hvor tradisjoner som involverer vinteren forsvinner. Ingen snø, ingen skigåing, ingen lusekofte, ingen hyttetur på fjellet med varm kakkao, etter at du har vært i slaombakken, og kanskje laget engler i snøen.

Prayer

Heavenly Father,
We earnestly pray for all the people living and working in the land of the Holy One.
We long for peace and understaning so that all the people can feel free and secure.
Help all of us strive to build bridges of reconciliation and love, instead of walls of separation, which only creates fear and insecurity in the hearts and minds of everyone.
We pray that those in authority will use their positions wisely, fairly, and we ask that you touch their hearts to understand the suffering and destruction selfish decisions create.
This we ask in the name of Jesus.
Amen.

From Peace Day Celebration 2008, Beit Sahour

Nahlas historie

Dette er en gjenfortelling av hva som skjedde med Nahla i september. Nahla bor i Asira.

Det er tidlig morgen og Nahla er ute i hagen sin for å plukke litt fersk maramia. Hun ser opp mot bosettingen, som ikke ligger mer enn 100 meter unna. Plutselig ser hun hvitkledde menn komme mot henne. Og hun skjønner at det er bosettere som er på vei mot henne. Hun løper inn i huset sitt igjen, sjekker at alle barna er inne i huset, før hun lukker og låser døren. Hun lukker også alle vinduene. Hun ringer mannen sin, og forteller han ham at det er bosettere på vei for å angripe igjen.
Bosetterne er nå utenfor huset hennes. Hun ser ut av vinduet og ser dem rive opp plantene hennes, og øde legge den nye palmen hennes. De begynner å hive stein på huset. Hun finner frem videokameraet for å filme bosetterne. Hun åpner vinduet så vidt for å kunne filme hendelsen. Det er nå settlere på alle sider av huset hennes. Hun hører dem hamre på døren og vinduer. Huset er dekket med jerngitter foran alle vinduer og dører. For at familien skal kunne føle seg trygge.
En av bosetterne ser Nahla og kameraet. Han blir utrolig sinna og kommer løpende mot vinduet. Nahla blir redd og lukker vinduet. Hun hører ham hive stein og rive i jerngitteret. Det blir stille og hun åpner vinduet for å ta inn kameraet. Da hun ikke vil gjøre bosetteren mer sinna. Hun tenker på sine barns sikkerhet. Idet hun åpner vinduet sprayer bosettere inn en slags spray. Det kommer på hånden hennes og hun kjenner at hånden blir varm og det føles som om den skal begynne å brenne. Hun løper bort til vasken for å slå på vannet, men hun skrur og skrur på vannkranen… men det kommer ikke noe vann ut. Bosetteren har kuttet vannet. Hun kjenner at hun får problemer med å puste. Og hun snur seg om og oppdager at barna hennes også har problemer med å puste. De legger seg ned på golvet og prøver å puste gjennom et tørkle. De kan ikke åpne døren for da kan bosetterne komme seg inn i huset. Det går en stund, og ungene begynner å bli gule i fjeset. Et av barna hennes brekker seg og blir bevisstløs. Nahla prøver å riste i henne.. men får ikke kontakt. En stund tror hun at jenta hennes er død. Hun reiser seg og prøver å få noen dråper ut av krana, for å putte in i munnen til barnet. Hun ser ut av vinduet og ser at soldatene er på vei. Hun løper mot døren og åpner den, for å få frisk luft inn.
Noen minutter senere kommer en soldat til huset hennes. Han sier at hun må lukke døren. Det er oppført portforbud. Og alle må være inne i husene sine. Nahla prøver å forklare at de ikke kan puste inne, og at de må få lov til å ha døren oppe. Men soldaten forstår ikke arabisk. Og når Nahla prøver å forklare på engelsk blir døren fysisk lukket av soldatene.
Soldatene forlater forsiden av huset, og Nahla kan igjen åpne døren på gløtt. Hun får gitt jenta si litt frisk luft, og etter en stund får hun liv i jenta. Hun priser herren for at barnet hennes er i live. Bosetteren angriper fortsatt baksiden av huset. Hun ser sin bror og familie komme mot huset. Broren sier på hebraisk til soldatene at de må få bosetterne til å forlate huset. Soldatene blir sinna, og sier at alle må være inne i husene sine, og skriker til dem. Kom dere inn i huset.
Igjen er de innestengt i huste som fortsatt er fult av gass. Hun hører sønnen brøle fra et av rommene . Hun går inn til ham. Han er så fortvilet og redd at han skriker av full hals. Han vil ut å ta dem som nesten drepte søsteren hans.
En soldat hører skrikene og kommer for å høre hva som skjer. De åpner døren fult, og kjenner for første gang den friske luften komme helt inn i huset. Hun ser at det er en DCO soldat, og hun forteller han hva som har skjedd og viser ham vinduet hvor sprayen kom gjennom. Soldaten lukter på ”vinduet” og begynner å hoste og gispe etter luft. Han sier at de kan ha døren oppe, men må holde seg innendørs for deres egen sikkerhet.
Før han går sier han til Nahla, bosetterne her oppfører seg som dyr, stakkars dere.
-Han forlater Nahla og familien hennes.
Når jeg møter henne dagen etterpå, er barna fortsatt litt slappe og de har hodepine. Nahla er i gang med å vaske opp etter gårsdagens hendelser, og prøver å lufte ut restene av gassen. Hun ser sliten og bekymret ut. Vi setter oss ned og begynner å fortelle meg historien som du just har lest.

.....en liten oppdiktet fortelling......

En liten fortelling.

Det var en gang et lite fredelig land kalt Norge. Menneskene som bodde der hadde sin egen kultur og levemønster. I dette landet bodde det ikke så mage folk, men landet var rikt på olje.

Lille Norge hadde et naboland, som het Sverige.

En dag bestemte nabolandet Sverige seg for at de ville ta lille Norge. De sendte inn militærstyrker og tok over landet. De bygde også opp kolonier på vestkysten som svenskene kunne bo i. Menneskene i Norge likte ikke dette, de ville ha landet sitt for seg selv. Så de begynte å slåss mot svenskene.

Dette likte ikke svenskene, de syns nordmennene oppforte seg som terrorister. De fleste andre land mente også at nordmennene oppførte seg som terrorister og at de var farlige mennesker. Svenskene bestemte seg for at dette måtte de forsvare seg mot. Så de bestemte seg for å gjerde inne vestkysten og koloniene med en stor grå vegg.

Dette gjorde nordmennene enda mer sinna og de begynte å gjøre oppgjør. De ville jo beskytte landet sitt, som de mente tilhørte dem. De hadde bodd der i lengre enn lang tid og jorden avr gått i arv.

Hver natt dukket det opp flere nye hus på vestkysten, og nye svensker flyttet inn. Den svenske staten lovet å ta godt vare på de som flyttet til vestkysten. Mindre skatt, billigere husleie, billige velferdsmuligheter. De skulle også bli godt beskyttet.

Det dukket også opp store grå betongklosser som dannet en mur. Den beskyttet svenskene, og gjorde det slik at de fikk olja for seg selv. Men i tillegg til dette ble også flere tusen Nordmenn sperret inne og skilt fra sine familier på andre siden av muren. Der muren ble bygd ble også tusner av hjem ødelagt og revet ned for at de svenske koloniene skulle bli beskyttet.

Slik gikk det til at det lille vakre landet Norge ble delt opp og folkene der ble kalt for terrorister. Det står nå en stor grå vegg der og Norge føler seg ganske alene da de fleste støtter Sverige.

Hvordan dette skal ende vet jeg ikke.